” Kjære Heidi! 2015 har vært ett spennende år, men også et år med utfordringer….” – sånn startet brevet til meg selv som dumpet ned i postkassen vår nyttårsaften for 2 år siden. Brevet hadde jeg skrevet til meg selv året før, og kom i postkassen som avtalt, og jeg husker det var utrolig fint å lese det! I går tok jeg frem brevet igjen, og så litt tilbake på oppturer, og nedturer. I går fant jeg ut at jeg sannelig skal skrive ett nytt brev til meg selv som jeg skal lese nyttårsaften 2018/2019. Du synes kanskje det er noe spesielt å skrive brev til seg selv, men brevet jeg fikk for 2 år siden, det har en historie, og samtidig, så ville jeg skrive litt om dette i dag fordi ett slikt brev er en god ting å skrive når vi nå fortsatt er veldig tidlig i ett helt nytt år. Hverdagen er tilbake for fullt med alle sine forsetter, og mål, og et brev til seg selv er en god ide mens vi fortsatt bare er noen dager ut i det nye året.

Jeg har ikke til vane å skrive brev til meg selv, men at det er en god ide, det er det ingen tvil om. Akkurat dette brevet som kom i postkassen nyttårsaften for 2 år siden har altså en historie, og egentlig visste jeg jo om at det ville komme, men jeg hadde helt glemt det. Brevet ble den fineste nyttårsgave til meg selv – jeg ble så stolt da jeg leste det! At det har gått så lang tid siden jeg skrev det er nesten ikke til å tro. Tiden flyr virkelig av sted med sjumilsstøvler. I desember 2014 satt jeg i et klasserom på Tordenskjoldsgate Skole her i Kristiansand, og skrev brevet til meg selv hvor jeg starte brevet med ” Kjære Heidi.” La oss skru tiden litt tilbake til 10.desember 2014……

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Høsten 2014 startet jeg på et kurs som skulle vise seg å bety enormt mye for den mentale delen av meg. Jeg hadde tidligere hatt timer med kognetiv terapi ,og det var i disse samtalene det meste ” løsnet ” for meg. Disse timene ble ” redningen ” min. Det var sammen med Line, en utrolig dyktig teraput, og en helt fantastisk person at jeg knakk koden jeg skulle ønske at jeg hadde knekt for lenge siden. Jeg klarte endelig å se hvor mye hodet betydde for vekten, og jeg var i gang med en lang, tøff og spennende mentale reise. Helt tilfeldig traff jeg i 2014 Kai Jakobsen, en utrolig dyktig coach. Jeg hadde ett par timer sammen med han,  vi fant tonen, og holdt kontakten. Jeg har mye å takke også Kai for. Kai driver Sørlandscoachen, og holder kursene “Spark i fua “…. for dere som ikke er sørlendinger, så betyr fua rett og slett rompa, og det er jo det vi trenger for å komme i gang – vi trenger ett skikkelig spark bak. Kai er der de fleste nå burde være, han mener at vekten definitivt sitter mellom ørene, og at det handler om så mye mer enn å spise mindre, og trene mer.

Høsten 2014 hadde Kai meldt meg på ett av sine kurs. Jeg hadde liten lyst. Først, og fremst fordi jeg skulle være sammen med masse ukjente mennesker, og i slike situasjoner, så kan jeg bli stille, veldig stille. Men sammen med ei god venninne, så dro jeg på kurs, og angrer ikke. Det var skummelt, det var faktisk kjempe skummelt. Det var skummelt å være sammen med så mange ukjente mennesker, og skulle snakke om noe som var sårt, for overvekt er ett sårt tema. Det var også skummelt fordi man lærte seg selv å kjenne på en ny måte, man fant svar man kanskje ikke ville finne, men som likevel var viktige å finne. Man fikk svar som har vært viktige for meg å få svar på for å kunne gå videre. Det var 7 lærerike uker. Fortsatt veldig skummelt å møte seg selv på den måten, og ikke moro å finne ut hvor dumme valg man faktisk tar hver eneste dag, og hvorfor man tar de.  Jeg lærte hvordan jeg skulle klare å endre tankemønsteret mitt, og handlingsmønsteret mitt. Jeg fant ut hva jeg ville, og satte meg mål, realistiske mål. Jeg lærte ulike teknikker, og fikk med meg viktige verktøy på veien videre. Blir vi mer bevisst på tankegangen, så blir vi mer bevisste på handlingene våre. Enkelt, men likevel veldig, veldig vanskelig.

På kursets siste dag, 10.desember 2014, så fikk vi i oppgave å skrive et brev til oss selv. Brevet skulle være basert på hvordan vi ønsket at 2015 skulle være. Hva slags mål hadde vi, hva ønsket vi å oppnå, hva skjedde egentlig i 2015. Vi skulle se et år frem i tid, og brevet skulle oppsummere året. På nyttårsaften skulle Kai sørge for at brevet lå i postkassen vår, og vi skulle få lese vårt eget brev, og se om 2015 ble slik vi tenkte at det skulle bli når vi satt i klasserommet året før. Det er ikke lett å se at år frem i tid, men vi har våre tanker, ønsker, og mål. Jeg var så spent da jeg åpnet brevet for to år siden. Jeg husket ikke et ord av hva jeg hadde skrevet, men jeg hadde tårer i øynene da jeg satt og leste, og forstod hvor mange av målene som var nådd på dette året. 2015 som har vært ett veldig godt år for meg, men det har også  hatt sine utfordringer – av og til har jeg kanskje følt på at året ikke ble helt som jeg hadde ønsket, men det var før jeg hadde lest brevet til meg selv. Det var kun to punkter hvor jeg ikke var helt i mål, men på begge punkter, så kunne jeg likevel være stolt fordi jeg var på god vei til å nå de. Jeg ble så glad, så rørt, og så utrolig stolt da brevet var ferdig lest . 2015 hadde virkelig vært ett godt år for meg hvor mål ble nådd, og hvor jeg var på god vei.

I fjor skrev jeg ett nytt brev. Brevet ble åpnet på nyttårsaften. Igjen kjente jeg på tårene, på stolthetsfølelsen. Fy søren så mye jeg hadde klart. Målene, og tankene jeg i 2016 skrev ned for året 2017, igjen kunne jeg kjenne på den gode følelsen av at jeg hadde klart noe. Jeg var ikke lengre den vandrende flodhesten som aldri klarte noen verdens ting. Flodhesten som gang på gang mislyktes i kampen mot kiloene. Flodhestfølelsen kommer fortsatt ei gang i blant, men flodhest eller ikke flodhest – jeg vet at jeg kan, og dette har jeg bevist for meg selv også i 2017. Vektmessig var nok målet for 2017 noe høyere, men det gjør ingen verdens ting så lenge vekten og cm har gått den riktige veien. Mentalt er jeg sterkere enn på lenge. I 2017 fikk jeg landet mange viktige baller, og kastet nye opp i været. 2017 var også utfordrende på flere plan, men jeg kjenner at den mentale styrken jeg har fått hjelper meg veldig når livet viser sine tøffere sider. Man kan ikke unngå utfordringer. Livet er på godt og vondt, men man kan prøve å gjøre utfordringene færre.

Vi er kun 7 dager inn i 2018. I dag skal jeg skrive ett nytt brev til meg selv. Et brev som skal inneholde mine mål, og ønsker. Nyttårsaften 2017/2018 skal jeg åpne brevet, og lese hva jeg skrev 7.januar 2018. Er målene nådd? Har jeg om et år grunn til å være stolt? Jeg er så utrolig motivert, og brevet jeg skrev i  klasserommet desember 2014 ga meg ny giv. Jeg kjenner det i hele kroppen. Det er mulig å nå målene mine, men jeg må gi mer enn jeg har gjort til nå. Jeg skal gjøre meg selv stolt i 2018! Jeg skal fortsette den gode jobben jeg gjør, men også brette armene mer opp om jeg vil dit jeg ønsker. Det koster, men jeg er villig til å betale mer for å oppnå å bli enda mer stolt av meg selv. Jeg er nødt til å gjøre endringer, jeg er nødt til å skifte spor, men jeg skal klare det. Jeg er utrolig fornøyd med veien jeg har tilbakelagt, men jeg er ikke fornøyd nok. Jeg har en stor jobb foran meg, men jeg skal klare det. 

I morgen er det hverdag igjen. Kanskje du også skulle ta deg tid til å skrive et brev til deg selv i dag? Hva er dine mål, hva ønsker du at året skal bringe både for deg selv, og de rundt deg? Hva er drømmene?  Husk at mål er mulige å nå bare de er realistiske nok.  Brevet lukker du inn i en konvolutt. Enten skriver du det ferdig med navn, og adresse og får en person til å oppbevare det, og sende det til deg om et år, eller du kan lukke det godt igjen, og legge det bort, MEN husk å minn deg selv på brevet sånn at du finner det frem når 2018 er forbi. For meg ble begge brevene en skikkelig opptur. For meg ble begge brevene en fantastisk start på ett nytt år. Brevene ga meg et kick, og en motivasjon – brevene fortalte meg at mål er mulige å nå, og at jeg allerede har oppnådd veldig mye. Brevet til meg selv som jeg skrev i klasserommet den desemberkvelden, det avsluttes så fint synes jeg : ” Du er en vinner, kjære Heidi.”

Det har blitt trukket en vinner av gavekortet på 500 kr fra Bærre Lækkert. Gavekortet kan brukes enten i butikken deres på Melhus, eller i nettbutikken deres. Den heldige vinneren av gavekortet ble : KRISTIN!! Nå er det mange som sikkert heter Kristin som leser bloggen, men denne Kristin tror jeg bor i Trondheim. Jeg har mailadressen, så jeg tar kontakt i løpet av dagen! Gratulerer så masse med gavekortet, Kristin! Du finner garantert noe lekkert hos damene på Bærre Lækkert! Nettbutikken til Bærre Lækkert finner du her : http://www.baerrelaekkert.no/