Jeg er heldig. Jeg er så utrolig heldig som har mulighet til så mye selv om jeg ofte er litt småsur fordi det ikke er en hytte i familien, eller fordi jeg heller ikke kommer fra en velstående familie hvor penger aldri er noe spørsmål. Selv uten hytte, og selv uten millioner av kroner i banken, så er jeg så heldig som har en god familieøkonomi, og en økonomi som gir oss muligheter. Jeg vet at jeg har de pengene som jeg trenger til mat, jeg kan kjøpe meg en ny jakke når jeg har ønsker det, jeg kan reise, familien har mulighet til å gi hverandre fine gaver både til bursdager, og jul, jeg kan belønne meg selv når jeg har vært ekstra flink med trening, og viktigst av alt : der er alltid penger til de faste utgiftene, og regningene som kommer.

Heldigvis så har jeg aldri kjent på kroppen hva det betyr å slite økonomisk. Jeg har heldigvis ikke kjent på følelsen av og ikke få endene til og møtes, og jeg har aldri opplevd og ikke ha muligheten til å kjøpe den maten man trenger, eller betale de regningene som skal betales . Jeg har aldri vært nødt til å nekte datteren min fine opplevelser, opplevelser som mange av oss tar som en selvfølge, men som faktisk ikke er en selvfølge for mange rundt oss. Klart jeg gjerne skulle hatt en større økonomisk frihet, jeg vasser ikke i penger, men vi klarer oss veldig fint. I går gikk tankene mine igjen til ett sterkt møte jeg hadde for to år siden. Et møte jeg aldri glemmer.

Gjennom jobben jeg har hatt  i radioen, så har jeg ved to anledninger lagd en reportasje om en frivillig organisasjon som heter ” Hjelp oss å hjelpe Vest Agder .” Dette er engler på jord. Mennesker som på frivillig basis ønsker å hjelpe mennesker som sliter, og det uten ei eneste krone i offentlig støtte. Organisasjonen jobber omtrent døgnet rundt , spesielt nå før jul, for og kunne hjelpe andre. For disse menneskene så er det gleden ved å hjelpe andre som driver de i arbeidet. At det er nød i landet jeg bor i, i fylket mitt, og byen min, det er nesten ikke til å tro. Mennesker rundt meg har ikke har råd til mat på bordet, og det er nettopp mat, og klær de fleste henvendelsene til organisasjonen dreier seg om. Vår familie har middag på bordet hver dag, og det har sikkert du også. For oss er dette en selvfølge, men sånn er det faktisk ikke for alle. Jeg tør nesten ikke kjenne på den vonde følelsen det må være når lommeboka er tom, og man må innse at der ikke er mulighet for verken mat, regninger, eller for å gi barna det de trenger. 

For to år siden fikk jeg møtte jeg ” Per.” Per var på lageret for å hente mat, og møtet har gjort sterkt inntrykk. ” Per ” var familiefaren som hadde alt. Han hadde alt han ønsket seg av materielle goder, han hadde en veldig godt betalt lederjobb. ” Per ” var den som hadde anledning til å hjelpe, og som stadig snakket om å gjøre noe for andre. Han ga litt til Fretex nå og da, men ellers levde han det gode livet sammen med samboer, og 4 barn….aldri hadde han trodd at livet kunne snu fra topp til bunn, aldri hadde han trodd at han kunne miste det han hadde, og aldri hadde han trodd at han skulle komme i en situasjon hvor han måtte be andre om hjelp til mat…men livet snudde.” Per ” ble syk, han opplevde dødsfall tett innpå seg, og livet raste. Den gode lønnen han en gang hadde ble redusert til 66%.  Familien måtte leve på kun en inntekt, og plutselig stod han der, og opplevde livets tøffe sider. Skammen han følte var så stor, og det tok lang tid og komme dit at han faktisk måtte spørre andre om mat som han ikke selv hadde anledning til å kjøpe. Han som familiefar skulle jo være pilaren, det var han som skulle sørge for at familien hadde det de trengte. Fra å være vant til å prate foran store forsamlinger, så stod ” Per ” nå utenfor et lager i Kristiansand for å be om hjelp til mat. Per ” grudde seg til jul, og det faktum at han ikke kunne lage den samme julefeiringen for familien sin som han kunne før. Han var en av mange som har søkt organisasjonen om hjelp til julemat denne julen.”Per ” var evig takknemlig for at ” Hjelp oss å hjelpe Vest Agder ” fantes – de er engler på jord avsluttet Per samtalen vår med. Med seg hjem hadde han fått 3 gode poser med mat til familien, en hjelp som betyr så enormt mye i en vanskelig tid av livet, og en hjelp som betydde at de kunne feire jul.

” Jeg ønsker meg et håndkle til jul, for jeg har aldri hatt ett eget håndkle ” – dette skrev en ung gutt på 15 år på sin ønskeliste til jul i fjor. Jeg husker ennå reportasjen.  Gutten hadde ingen andre ønsker. Han ønsket seg et håndkle. Gutten kom fra en av mange familier i Norge som er fattige, en familie som ikke hadde råd til å kjøpe ett eget håndkle til gutten sin. Jeg fikk en stor klump i halsen da jeg hørte det. Ønsket hans hang på et juletre hvor barn fra fattige familier hadde hengt sine juleønsker. Et eget håndkle – jeg har jo opptil flere egne håndklær, og et håndkle koster jo ikke så mange kronene, men for denne familien, så var dette kroner de ikke hadde, og som de ikke kunne bruke på ett eget håndkle til gutten.

Jeg fikk også en litt flau smak i munnen. Barn i dag sliter jo med å vite hva de ønsker seg fordi de har alt de trenger, og mye mer. Jeg har tenkt på det mange ganger hvor mye man faktisk har når man ikke kan komme på ønsker til jul. Det skal i tillegg koste, for gaver som ikke koster, det er ikke gaver verdt å gi føler mange. Det er ikke lengre tanken bak som betyr noe, men hva gavene koster. Jeg er faktisk ikke helt der, men klart jeg liker å få fine gaver, men at de må koste all verdens, det må de ikke. Samtidig er man med på karusellen. Når det kommer til gaver, så er mammaen min helt fantastisk, for hun mener av hele sitt hjerte at man ikke skal kjøpe seg fattig på julegaver, og hun blir oppriktig glad for hver minste ting, og tenker ikke en tanke på hva det koster. Hun er jo også generasjonen eldre enn meg, og har opplevd trange kår, så da har nok gaver en annen betydning. Så er min generasjon midt i mellom, og barna våre begynner vel å bli det man kaller ille i denne sammenhengen. Mange opptar kredittkortgjeld i julen for å ha råd til julegavene, og mange sitter og betaler på julegavene i evigheter, om de får betalt de – dette er jo galskap! Luksusfellen er vel ett godt eksempel på hvor ille det kan gå for mange når vi skal ha alt, og mere til.

Jeg tok meg selv i egen kommentar her om dagen. Ei klagde på at en ting kostet 50 kr. Hun synes det var dyrt, og det hadde ikke hun råd til nå. ” Hallo, det koster bare 50 kr” tenkte jeg i mitt stille sinn. 50 kr er jo ” ingenting.” For meg er kanskje 50 kr ” ingenting “, for andre så er 50 kr mye. Såpass mye at man ikke kan bruke 50 kr på akkurat den tingen. Kanskje er 50 kr det man har igjen på kontoen. Jeg skal aldri si ” bare ” igjen.

Møtet med ” Per ” , og reportasjen om 15 åringen som ønsket seg sitt eget håndkle forteller meg hvor takknemlig vi bør være de av oss som har det vi trenger, og det forteller meg også hvor fort livet kan snu for oss alle. Fra å være på toppen av livet, så kan ting endre seg fortere enn man tror…og da tenker jeg at det å være takknemlig er så uendelig viktig. ” Per ” sa en annen ting også som satte spor i meg….” barna får ikke ” alt ” de ønsker seg denne julen, men de får masse kjærlighet, og det er det som betyr noe.”  Jeg sier ikke at vi skal la være å kjøpe julegaver verken til barna, eller familien, men jaget etter å gi barna ” alt ” de ønsker seg er kanskje blitt det viktigste? Jeg kjenner folk som kjøper seg fattige på julegaver til barna fordi barna må ha det de ønsker seg, og barns ønskelister er liksom ikke snaue heller for tiden. Jeg kjenner meg igjen… vi har aldri gitt datteren vår ” alt ” hun ønsket seg, men med et barn, så er det klart at det har gått en del kroner i gaver til henne. Vi tror jo at gavene er det som er julen, og uten ny Iphone, Ipad eller andre dyre ting, så blir barna skuffet. Jeg tror vi har mye å lære av ” Per “, og jeg tror vi har mye å lære oss selv, og barna våre.

Hvor heldige er vi ikke som slipper å grue oss til jul? Hvor heldige er vi ikke som kan glede oss? Vi kan pynte, og lage den gode julestemningen i huset. Vi kan bake, og handle inn julemat. Vi kan kjøpe gaver til hele familien, og nyte en fantastisk førjulstid, og nettopp det skal vi også!  Jeg sier ikke at vi skal gi slipp på denne gleden, for det skal vi absolutt ikke. Å få kjenne på denne gleden, det er så utrolig viktig, og det er en fantastisk følelse, men det er viktig at vi faktisk har tid til å kjenne på den gode følelsen. Det er viktig at alt ikke bare blir styr, stress, jag og tomme lommebøker….  Vi SKAL glede oss, og vi skal lage en fin julefeiring for familien vår. Vi skal spise god mat, og vi skal både gi, og motta fine gaver. Samtidig så håper jeg flere vil tenke på alle de som gruer seg til julen fordi de ikke kan gi familien den julefeiringen de fortjener. De av oss som har anledning kan kanskje strekke ut en hånd til de som trenger hjelpen vår. Der er mange som trenger julemat, og som trenger julegaver – kanskje kan vi gjøre litt for å hjelpe? Kanskje kan vi handle litt ekstra mat når vi er på butikken, eller kjøpe noen små gaver som andre kan få lov til å pakke opp på julaften…kanskje kan vi gi en 50 lapp slik at organisasjoner kan kjøpe inn julemat til de som trenger det. Du finner ” Hjelp oss å hjelpe Vest Agder ” her : https://www.facebook.com/Hjelp-oss-å-hjelpe-Vest-Agder-1548174602093831/

I går lå der et gavekort fra Mother India på 1000 kr bak luke nummer 9. Den heldige vinneren som kan gå på Norges beste indiske resturant  å spise ett deilig måltid, det er : KRISTIN HUSDAHL!! Gratulerer så masse, Kristin med gavekortet fra Mother India!! Nå er det du som skal spise nydelig, indisk mat 🙂

I dag skal vi åpne luke nummer 10. Dagene flyr virkelig avgårde. Bak luke nummer 10, så finner vi en gave som har høy verdi. Gaven kan fort ha en verdi opp mot 3000 kr. Bak luke nummer 10 finner vi en VALGFRI JAKKE FRA LOFT. Gaven er gitt av Loft i samarbeid med Alexis Mote.

Loft har virkelig flotte jakker. Tidligere i år, så kjøpte jeg ei flott ullkåpe fra Loft. Denne kåpen som du ser på bildet er ei av jakkene du kan velge om du vinner. Kåpen finnes i både sort, og rødt.

Loft Fashion er dansk, og her snakker vi yttertøy av høy kvalitet. Loft har produsert yttertøy i over 75 år, og  eksporterer i dag yttertøy til 18 land i Europa samt til Canada. Du kan lese mer om Loft Fashion her : https://www.loftfashion.dk/da/

Dagens kalendergave blir altså gitt av Loft Fashion i samarbeid med Alexis Mote. Den som vinner kalendergaven får altså velge en valgfri jakke/kåpe via Alexis. Gå inn på linken til Alexis Mote får å se utvalget : http://www.alexismote.no/merker.php?produsent=27

Har du lyst til å vinne en valgfri jakke/kåpe fra Loft, så legger du igjen en kommentar på bloggen. HUSK EPOSTADRESSEN DIN!! Altfor mange glemmer epostadressen, og skriver kun et fornavn. Uten epostadresse, så kan jeg ikke la dere vinne om en av dere blir trukket ut…