Jeg satt en kveld og leste en del kommentarer etter et innlegg som dreide seg om det å tiltrekkes av store kvinner, eller feite kvinner som det stod. Vet du, jeg gikk i sjokk! Hvordan er det mulig å si så mye stygt om store kvinner? Jeg skal være helt ærlig på at jeg satt med tårer i øynene. Jeg ble så lei meg. Det var så vondt å lese hva slags holdninger endel har til oss store? Vi er mer enn vandrende fett med svære valker, og lår som gnisser! Om du ikke tiltrekkes av store kvinner, så er det selvsagt helt greit, men hold munn, og ikke tråkk oss ned ved å bruke grusomme kommentarer! ” Du må ikke bry deg ” sier en del til meg. Nei, jeg burde kanskje ikke det. Jeg vet de som uttaler seg er uvitende mennesker uten folkeskikk, men likevel så bryr jeg meg. Jeg blir trist, og jeg blir lei meg når jeg vet at det er sånn en del mennesker ser på meg. En kommentar fra et uvitende hankjønn definerte feite kvinner sånn : 75 kg = Feit, 85 kg = Æsj, 90-100 kg = FEIT, og 100 kg + = FAT. Er det mulig sier jeg bare. Jeg vet jeg lar meg provosere, men det er på tide at noe skjer med folks holdninger, samtidig som det ser ut til å være en umulig oppgave.
Jeg blir såret om noen skulle kalle meg feit. Ikke fordi jeg er hårsår, men fordi det er et ord full av negativitet. Er det lov å kalle noen feit? Hva kan man si, og når kan man si det? Kan man bruke ordet feit, eller hva med ordet tjukk, eller overvektig? Jeg synes debatten er viktig, og jeg synes ordet feit ikke er annet enn negativt ladet. Man skal kalle en spade for en spade, men ordet feit passer ikke inn noen steder, og er kun et ord som sårer uansett i hvilken sammenheng det blir sagt. Dessuten er det stor forskjell på hvem som sier det. Om jeg hadde brukt ordet feit om meg selv, så er det en ting, men ingen andre har rett til å bruke det når de prater til meg. Man velger selv å prate fritt om seg selv, mener det riktig at andre gjør det….??
Når jeg hører folk bruke ordet feit, så vrenger det seg i meg. Ordet er stygt, og utrolig diskriminerende. Ordet brukes når man virkelig skal poengtere hva man synes om overvektige mennesker. Ordet har så mange fordommer i seg. Jeg tror vi skal bli mye flinkere til å tenke hvor sårende mange ord faktisk kan være. Jeg er veldig enig med professor, Jøran Hjelmesæth som leder senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst når han nå har sett seg lei av på ordbruken mot folk med vektproblemer. Hjelmesæth som møter overvektige mennesker hver eneste dag vet hvor sårende bruken av ordet kan være for de som sliter med et vektproblem. Man vet selv veldig godt at man er overvektig, og ingen trenger å strø mer salt i sårene ved å bruke et ord som bare er med på å gjøre ting verre.
Er vi hårsåre,tåler vi ikke sannheten? Jeg skjønner i utgangspunktet ikke menneskers behov for å snakke om min vekt, eller menneskers behov for å snakke om hvorfor jeg er overvektig. Er det noe de lurer på, så kan de bare spørre meg. Vi er altfor opptatt av andre, og jeg synes oppriktig synd på de som har ett så trasig liv at man er nødt til å snakke andre ned. Disse nett trollene som bare må trakassere andre, eller de man møter på gata som bare må slenge ut noe dritt av den store munnen sin. Hva slags liv har de når det gir dem glede å såre andre? Hva er deres utfordringer siden de må rakke ned på andre? Alle vet jo hvem som har det største problemet, men likevel er det vi som får dritten som blir den tapende parten. Det er ikke lett å heve hodet når noen kaller deg feit, eller forteller deg at det er din egen skyld at du er så feit når du ødelegger livet ditt med cola, og chips.
Jeg tar gjerne en prat rundt overvekt, og jeg har for lengst innsett at jeg er overvektig. Jeg tåler sannheten, og det tror jeg de fleste overvektige gjør, men problemet er at de som slenger dritten ikke kjenner oss. De vet ikke hvorfor man er overvektig, de kjenner ikke vår historie. De bare tror at de vet. Når noen ikke kjenner et menneskes historie, så skal man være høyst forsiktig med å uttale seg. Man velger å dikte sin egen historie om hvorfor mennesker er som de er, og da føler man også at man har rett til å si hva man vil. De menneskene som kaller overvektige feite, eller som må slenge dritt, de glemmer også at de selv har en historie, og kanskje er det historien de prøver å gjemme. Kanskje må de dekke over sine egne svakheter ved å tråkke andre ned. Mennesker med behov for å slenge dritt, og tråkke andre mennesker ned er mennesker, det er mennesker jeg har null respekt for. Jeg føler meg ikke hårsår når jeg ikke liker at noen kaller overvektige for feite. Jeg synes det handler om respekt, og ikke minst folkeskikk. Det er heller ikke i mangel på ord at man bruke ordet feit om overvektige, og jeg synes det er utrolig vanskelig å vite hva folk mener med ordet. Igjen, så er det ille at min, eller andres overvekt skal bry andre, og livet til de som bare må bry seg må være lite spennende når de må bruke tid, og energi på å snakke om hva jeg, eller andre overvektige veier, og hvorfor vi veier det vi gjør.
I motsetning til professor, Jøran Hjelmesæth, så synes jeg det er helt greit å bruke ordet overvektig. Det er jo overvektige vi er, og det ordet har lite negativt i seg synes jeg. Det sier egentlig bare at det er sånn det er. Jeg bruker alltid ordet overvektig når jeg snakker om meg selv, og mine utfordringer. Jeg har liten tro på at det er mange overvektige som blir såret om noen sier at de er overvektige. Jeg tror grensen går ved ” feit “, og at overvektig er helt greit å bruke. Ordet overvektig er ikke på noen måte støtende tenker jeg, men det er min oppfatning, og noen tenker kanskje annerledes….Eller man kan bruke ordet som fastlegen min bruker…han velger et latinske ordet, og sier adipøs 🙂
Fasiten på ordbruk er det ofte Språkrådet som sitter på, og de vil ikke bytte ut verken ordet ” feit ” , eller ” overvektig “, men de ber folk tenke over ordbruken, og situasjonen. Et eneste ord kan såre utrolig mye. Jeg synes ordet feit er et ord man ikke skal bruke, og at vi bør slike ord til livs. Man skal ikke karakterisere folk ved deres lidelser, eller sykdom. Man har fedme, men man er ikke feit. Vi har en sykdom, men vi er ikke en sykdom. Vi har alle våre ting, men på noen vises det bedre enn hos andre. Noen går med sine smerter, og sine problemer innvendig, de vises ikke, men hos andre, så er de innmari synlige, som hos oss overvektige. Kanskje klarer jeg å så noen tankekors hos en del når det kommer til holdninger, og ordbruk. Kanskje kan vi klare å se mennesket, og ikke bare en stor kropp. Kanskje kan vi bli flinkere til å se oss selv før man ser andre, eller ta tak i egne problemer før man tar tak i andres. Kanskje bør noen rett, og slett lære seg noen nye ord….?
Vinneren av den flotte treningstightsen fra Zhenzi er trukket, og den heldige vinneren ble : INGER LISE T. FRIVOLL!! Gratulerer så masse, Inger Lise!! Tightsen/treningsbuksen er så flott, så håper du får brukt den masse!! Jeg tar kontakt med deg i løpet av dagen. Om kun få dager åpner vi første luke i bloggens adventskalender 🙂
Følg meg gjerne på Instagram, og Snapchat : heidirosander
Som vanligt.. BRA skrevet ! Å ta ett oppgjør med menneskes holdninger til ovetvektige skulle vært et enme innen psykisk helse også, mange overvektige tørr ikke gå ut pga andre menneskes holdninger og blikk . Men et mannfolka like utsatt ? Blir de heller sett på som atraktive ? God søndag til dere
Du skriver så bra! Og så moro å vinne😊😊
Så bra skrevet og tatt på kornet, Heidi! Vi overvektige bærer på like mange forskjellige livshistorier som alle andre. Man kan ikke automatisk sette «overvekt = søppelmat og latskap «. Men det skjer nok ganske ofte. Jeg er nok ikke alene om å ha forbrenning på sparebluss, der det daglige energiinntaket må være betraktelig lavere enn for en gjennomsnittskvinne. Når man i tillegg lever med andre fysiske begrensninger, er ikke løsningen å BARE ta seg sammen. Vi fortjener da vitterlig like mye respekt som alle andre. Det burde være en selvfølge. Jeg opplever heldigvis nesten aldri nedsettende kommentarer. Det er jeg glad for. Jeg har erfaring med å lykkes med vektreduksjon så jeg kunne bruke størrelse small. Men en sum av omstendigheter har gjort at kiloene kom på igjen. Ernæringsfysiologen min( ja jeg går fast til en slik😉) sier at med mine utfordringer, er målet å holde vekten jeg har…altså ikke øke ytterligere. Hun prøver hele tiden å overbevise meg om at det er rene bragden at vekten har vært stabil i snart ett år. Å akseptere seg selv som overvektig tar tid. Å like seg selv tross overvekt, er en kunst. Men jeg jobber med saken. Forteller jeg til alle og en hver hvordan det henger sammen? Selvsagt ikke! Hvor ødeleggende vil ikke ubetenkelig kommentarer være i en slik prosess? Og min historie er kun EN historie! Alle har sin historie, og alle fortjener respekt! Uavhengig av antall kilo.
Jeg tenker at særlig menn med dårlig selvtillit er utrolig ufine mot kvinner samme hvordan de ser ut. Er du tynn med små pupper…er du ei skinnmager kjæring …er du tjukk er du feit og ekkel, du får høre det om du er gammel, usminka, for mye sminka, for sexy kledt, hverdagskledt, lesbisk, bimbo osv…Har man lyst til å være ekkel finnes det alltid noe å “ta” folk på…noe som sårer.
Jeg føler meg verken uglesett eller mobba som tjukk, men jeg kjenner mange som gjør det. Dessverre tror jeg det er lettere sagt enn gjort å forandre på folks holdninger. Det beste vi kan gjøre er å gi F !
Selv har jeg kommet til den konklusjonen at jeg ikke bryr meg om hva mennesker jeg ikke kjenner måtte mene om meg. Jeg retter ryggen og kneiser med nakken..og bryr meg ikke.
Det eneste vi KAN gjøre er å være et godt forbilde selv…tenker jeg. Vær mot andre den personen du selv gjerne vil møte. Hjelp til å bygge opp andres selvtillit…Si noe pent. Vær litt snillere mot andre rett og slett. Så får du det automatisk bedre selv også…og gå til nettsider med bodypositivisme …se på alle flotte kvinner som er stolte av seg selv og kroppen sin, og nyt det ! 🙂