Noe har skjedd

Når flodhestfølelsen kommer snikende, så må jeg jobbe mentalt for å skjønne at det er ei stund siden jeg var en virkelig stor flodhest, en sånn mega flodhest lissom. Følelsen av å være en vandrende flodhest, den kan nemlig fortsatt komme, selv om det er veldig sjeldent sammenlignet med før. Følelsen av å være en vandrende flodhest kommer ofte når jeg av ulike årsaker har vært nødt til å nedprioritere trening. Nødt til å nedprioritere trening? Det er vel egentlig kun når jeg er syk at det er en unnskyldning jeg kan bruke, men det hender at jeg kun får trent 2-3 ganger i uken istedenfor 4-5 som planen min sier. Når da disse periodene med mindre trening består av mye bursdagsfeiringer, og smågodt til svenskepriser, så kommer flodhestfølelsen snikende. Da ser jeg at ” verdens beste ” og smørbukk med sjokoladetrekk har lagt seg synlig, og på strategiske plasser på kroppen. Jeg med mine superøyne, jeg kan da stå foran speilet å se at alle kaloriene har lagt seg, og akkurat hvor de ligger.

Å jobbe mentalt er som dere vet viktig for meg. Så når mitt lille hodet en sjelden gang forteller meg at “nå Heidi, nå har du lagt på deg MASSE. Nå er du snart så stor som du var på ditt største.” – da må jeg finne frem gode, mentale verktøy. Det nytter ikke og bare å si til meg selv at dette selvsagt ikke stemmer. Jeg må ha bevis om du skjønner. Speilet forteller jo sannheten, men jeg har ingen gammel utgave av meg selv å sette ved siden av meg i speilet. Jeg har også dårlig hukommelse, så å se gamle bilder i hodet, det nytter lite. Det er akkurat som om jeg har visket ut mye fra den tiden jeg var så mye større enn i dag.

Mitt viktigste verktøy for å komme meg igjennom tunge perioder, det er å se på gamle bilder. Dessverre så er det veldig få bilder av meg på det største. Jeg tok bilder av alle andre, eller gjemte meg unna når andre skulle ta bilder. Derfor er det ikke så mange bilder jeg har, men de jeg har, de tar jeg frem og kikker på. Min bedre halvdel er og flink til å finne frem disse når jeg trenger å se at jeg har gjort en god jobb. En dag kan jeg kanskje fortelle hvor mye jeg faktisk har veid, men den dagen, den er ikke nå. Bildene sier iallefall litt, og på disse, så var jeg heller ikke på mitt største.

Nå får jeg dessverre ikke lastet opp de eldste bildene grunnet ny skanner, og lite teknisk kunnskap, men fant noen bilder fra da jeg var modell for Stormberg for aller første gang. Bildene er fra 2012, noen få år før jeg ” så lyset “, og startet på min endringsreise.  Jeg digger fortsatt den stripete, lilla jakken som jeg har på det ene bildet. Jeg husker jeg var så stolt når jeg kunne gi bort jakken i 5 XL og erstatte den med samme jakken i 3 XL 🙂

Jeg vil sikkert alltid ha rundt, stort ansikt, men jeg klarer også med mine superøyne å se at ansiktet har endret seg. Armene har endret seg, overkroppen har endret seg. Dette er for meg god terapi å se. Det å se at jeg har jobbet bort en del kilo, det er ett godt, mentalt verktøy å bruke på tunge dager. Da kommer smilet, og jeg finner som regel frem joggeskoene, tar på meg treningsklær, og tar turen til Spring for å trene. Fra å være en megastor flodhest, så er jeg blitt en litt mindre flodhest. En motivert, glad, og stolt flodhest som skal fortsette å jobbe for en lettere kropp, og en bedre helse. Klart jeg skulle ønske at de gamle bildene viste en tjukk flodhest, og at speilet viste en slank flodhest, men hodet forteller meg at jeg er på riktig vei. Totalt er mellom 40-50 kg borte fra kroppen min, men jeg har en lang vei igjen, men jeg er klar! Ikke at jeg skal bli en slank flodhest, men at jeg skal bli en flodhest med former, og med en vekt som flodhesten er fornøyd med. God søndag!

10 kommentarer
    1. Flotte Heidi!!!!!! Disse bildene viser veldig godt din endring. Og den er virkelig stor!!!!! Dette er sannelig ingen lett jobb. Å få hodet med seg hele tiden et den største kampen. Du er god som bare det!!!!!! Dette skriver jeg svettende på sykkel (inne) etter selskap i helga. 😀 Og det er sånn det er med oss “størrelser forstore”. Vi kan kose oss, men må jobbe ekstra hardt etterpå. Og der er du mitt forbilde!!!! Du motiverer!!!!!! God søndag i deilig sol!!!!!! ☀

    2. Så god du er til å stå på! Du er utrolig fin på det bildet med den sorte kåpa. Det er så fint å lese bloggen din!! 😊

    3. Imponerende, og god vilje til å få det til Heidi ! 😀👍
      Heier på deg videre, og håper jeg og finner styrken i mitt indre…
      Ha en fin søndag ! 😀

    4. For en kjempejobb du har gjort, dette står det respekt av. Håper jeg kan klare det samme,
      Kjempefin blogg du har, kjenner meg igjen i alt du formidler

    5. Anonym: Tusen, tusen takk for fine ord! Det er godt når man ser at man endelig kan få det til etter å ha prøvd i så mange år. Ikke minst det å kjenne på treningsglede, det er en herlig følelse. Gå på trening glad og fornøyd, klare å følge treningsplanen – det er gode ting.
      Og husk : kan jeg klare dette, så kan du også 🙂 Takk for at du følger bloggen min 🙂

    6. Kjære deg!
      Du skriver så godt, og er så flink å sette ord på til dels veldig vanskelige tanker og temaer! Jeg følger deg på bloggen din, og er ofte innom siden din – ja, for å få en god opplevelse og inspirasjon! Du har hatt – og har utfordringer i forhold til diagnostisering og videre behandling av lip/lymfeproblemer. Lykke til videre, Heidi! Som kronisk lymfeødemiker vet jeg hvor frustrerende det kan være, og hvor glad man blir over å bli møtt på en god måte av helsevesenet. Stå på, flotte Heidi! Du er vakker fra innsiden- og utenpå! Klem fra meg.

    7. Gerd A. Vik Flø: Kjære, flotte Gerd!

      Tusen, tusen takk for de fine ordene fra deg. Nå ble jeg virkelig rørt, og virkelig glad!
      Slike flotte tilbakemeldinger betyr mer enn du aner, og det gjør at jeg ønsker å fortsette og blogge. Det er så viktig for meg å sette ord på temaer, og tanker som er såre, og vanskelige, nettopp fordi det er så mange av oss som tenker de. Før trodde jeg nesten at jeg var alene om å tenke, og føle det jeg gjorde – nå vet jeg at det er mange av oss.
      Bloggen er og god terapi for meg, og når jeg i tillegg vet den betyr så mye for så mange, så blir jeg så rørt, og glad.

      Igjen tusen takk, Gerd – you made my dag <3 Hadde du vært her skulle du fått en god klem!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg