Jeg har fått meg ny bestevenn, og vi er blitt skikkelig bestiser. Det er ikke alltid vi er enige, men stort sett unngår vi de store diskusjonene. Skulle vi begynne å krangle, så er det godt å vite at det er jeg som er sjefen uansett. Jeg har det siste ordet selv om det ikke alltid er det klokeste ordet. Vi er sammen store deler av døgnet, bestevennen min og jeg. Det er sjeldent mye bråk, og det fineste med min nye bestevenn er at vedkommende er den beste til å motiverer meg. Den forteller meg det jeg trenger å høre, den sparker meg bak når jeg er for lite aktiv, og den roser meg når jeg når målene mine.

Venner kan ikke kjøpes for penger heter det, og det er selvsagt helt sant dersom man snakker om menneskevenner, men min nye bestevenn, mitt nye vennskap ble kjøpt for penger. Nærmere bestemt så kostet vennskapet 1000 kr, og det er en av de beste investeringene jeg har gjort på lenge. Bestevennen min må lades i blant, men ellers er det svært lite bråk, og svært lite jobb med denne bestevennen min. På min endringsreise, så er dette en fantastisk venn å ha.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Min nye bestevenn er en FitBit Charge 2, altså en aktivitetsklokke som måler det som er verdt å måle gjennom en dag. Skrittene er det viktigste. Jeg trodde mobiltelefonen min var til å stole på, eller appen jeg lastet ned med skritteller. Jeg skjønte jo etter hvert at appen var noe for snill med meg i løpet av en dag, og viste en del flere skritt enn tilfelle var. Jeg hadde nok ikke gått så mange skritt som appen viste. DET var et nederlag! Fit bit’en er korrekt, og selv om jeg noen ganger føler den er noe urettferdig i forhold til hva jeg selv føler at jeg har gått, så må jeg stole på det klokken viser.

10000 skritt om dagen er jo målet, og jeg må innrømme at jeg har vært veldig flink til å nå dette etter jeg fikk aktivitetsklokken. Stadig må jeg kikke på den for å se hvor mange skritt jeg har gått. Den motiverer meg til å gå mer når den merker at jeg slakker litt av. 250 skritt i timen skal jeg minimum gå, og FitBit’en er flink til å fortelle hvordan jeg ligger an, og hvor mye som gjenstår får å vinne timen som den selv sier. Det kommer stjerner, og salutt når jeg når 10000 skritt, og man får en god følelse. Man er stolt over at man har nådd de berømte 10000 skrittene, og liker at bestevennen min gir meg ros for det.

I tillegg til antall skritt, så viser også klokken pulsen din. Den viser hva du har forbrent, hvor langt du har gått, og det viser hvor mange minutter man har vært i aktivitet. Den har mange funksjoner som jeg ikke bruker, men som sikkert andre finner veldig nyttig. Jeg kan ikke ha for mye tekniske ting å forholde meg til, og jeg må ha det så enkelt som mulig. Det at jeg kan følge med på antall skritt, på puls og på forbrenning er viktige ting for meg. Jeg kjenner på hvor skuffet jeg kan bli fordi jeg tror jeg tror jeg har gått lengre enn det jeg faktisk har, men mest av alt blir jeg overrasket fordi jeg har gått flere skritt enn jeg trodde. Jeg går ikke mye på kjøpesentre lengre, ikke bare for å dra dit i alle fall. Har jeg ærender jeg må gjøre, så vandrer jeg rundt på Sørlandssenteret, inn og ut av butikker, ytterjakken kastes fort fordi jeg alltid blir så varm av å traske rundt slike steder. Jeg gjør det jeg skal, og så vil jeg hjem. Det som er så vanvittig overraskende er jo at hvor mange skritt jeg har gått på senteret når jeg setter meg i bilen, og skal hjem. Det er en del tusen skritt. Så bare antall skritt er jo verdt en tur på kjøpesenteret i blant.

Noen ganger kommer jeg over 15000 skritt, og det er vel over 15000 skritt man må gå om man skal ned i vekt. 15000 skritt er ikke målet i løpet av en dag, det er 10000, men det hender jeg går flere skritt, så da er det en stor bonus. Når jeg gikk til Gaustatoppen for eksempel, da gikk jeg vel rundt 30000 skritt, om ikke mer. Da fikk jeg medaljer så det holdt av FitBit’en når jeg var ferdig med turen 🙂 Hver morgen når jeg tar den på, så kommer det små, hyggelige beskjeder i displayet : ” Ready to roll, you GOT IT, You hey good looking ” – man kan jo smelte av mindre hehe. Aktivitetsklokken kommuniserer også med Iphonen min, så jeg får tekstmeldingene mine også på FitBit’en. Kjekt å lese de der istedenfor at jeg må ta frem telefonen. Slike finesser liker jeg godt. Den kan også analysere søvnen min om natten, men den blir ikke med meg i senga! Søvnanalyse, det trenger jeg egentlig ikke, så når jeg sover, da sover også bestevennen min.

Bestevennen min er så enkel å bruke. Den har en knapp på siden av båndet hvor man kan trykke frem de ulike menyvalgene, og ved hjelp av berørings-skjermen kan du hente frem flere alternativer under de ulike valgene. Eksempelvis kan du trykke frem pulsen, og deretter tappe på skjermen for å se hva hvilepulsen din er. Appen til FitBit’ er genial, og meget enkel og oversiktlig i bruk, og man har god oversikt over aktiviteten . Det går ca en uke mellom hver gang jeg må lade den, så det er også ett stort pluss.

For min trening, og min aktivitet, så har FitBit Charge 2 vært en veldig god investering, og en veldig god bestevenn. Den presser meg til å yte det lille ekstra om jeg nesten har nådd 10000 skritt. Jeg har den på håndleddet hver dag, jeg følger med, og jeg synes også utseende er helt ålreit. Det er ikke diamanter, og bling, men alle blingarmbåndene mine ligger godt her hjemme, nå er det FitBit’en og meg det dreier seg om – Du og jeg FitBit 🙂