Er jeg tjukk, eller er jeg kun tjukk i hodet?

Facebook minner oss ofte på hendelser vi har lagt ut tilbake i tid, og i dag ble jeg påminnet om at det i dag er 3 år siden jeg hadde en kronikk i Dagbladet hvor jeg gikk til hardt angrep på daværende leder i Landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss. Jørgen Foss var en person som fikk meg til å se rødt omtrent hver gang han åpnet munnen, og han gjorde oss overvektige til latter. " Du gjør oss til latter, Jørgen Foss ", det var overskriften på kronikken jeg skrev for de tre årene tilbake. På en måte er det synd at Jørgen Foss ikke lengre er leder i Landsforeningen for overvektige, for nå har jeg ikke lengre noen å krangle med om en sak jeg virkelig brenner for. Samtidig er det sikkert sunt for blodtrykket mitt at det har vært et lederskifte i foreningen.

Det er en ting jeg har tenkt mye på de siste dagene, og dette vet jeg det er  mange meninger om. Jeg vet temaet engasjerer, og jeg vil tro at dere som leser også har deres klare meninger om dette. Kanskje er det en liten brannfakkel, men kanskje har du som leser bloggen min i dag også meninger rundt dette. Jeg har aldri hevdet at mine meninger er de riktige, men temaet engasjerer meg veldig. I en diskusjon som bla dette, så merker jeg at man fort kan gå på person i stedet for sak, og at man ender opp med en krangel istedenfor en god diskusjon. Jeg synes det er viktig at man kan ha ulike meninger, og akseptere at sånn er det bare, samtidig som det er godt å ha en god diskusjon rundt emner som engasjerer. Jeg er spent på hva dere tenker om emnet jeg har diskutert en del forrige uke, nemlig : Hva er overvekt?

 

Jeg som har slitt med stor overvekt hele livet mitt er nok av den oppfatning at overvekt ikke kun er en følelse, men den skal være reell, eller synlig. Jeg vet at overvekt bæres veldig forskjellig, og jeg vet at man kan føle seg uvel om man sliter med 2-5 kg for mye. Jeg vet at det ikke er moro når man ikke får kneppet buksene, eller når blusen spriker fordi man har lagt på seg. Jeg vet alt om den følelsen man har når man kjenner på kroppen at noe har skjedd den gale veien. Jeg vet også at pr.definisjon, så er man overvektig når der er et overskudd av fett på kroppen i forhold til det som er ønskelig, og jeg vet at BMI kan fortelle oss litt, men ikke alt om vi er overvektige, eller ikke. Jeg vet at overvekt begynner på 25 om man regner ut i fra BMI'en. Jeg vet også at BMI ikke tar hensyn til kroppsbygning, og aktivitetsnivå, og at mange som er topptrente kan ha en BMI som slår ut på overvekt pga mye muskler. Likevel gir BMI'en en pekepinn, og jeg er innmari klar over at min BMI bør være mye lavere, og at jeg ligger ett godt stykke over det man karakteriserer som innenfor normalen. Det er jo heller ingen tvil om at jeg er overvektig, så det er liksom ikke det diskusjonen omhandler. Diskusjonen går på hvordan man definerer overvekt ,og når er man overvektig? Skal man gå etter definisjonen, så er man altså overvektig om man har mer fett på kroppen enn ønskelig, og om man veier mer enn BMI'en  for normalvekt, men jeg klarer ikke helt å kalle en person med 5 kg for mye overvektig....når man ikke ser noe ekstra verken på mage, lår, eller rompe, når man må lete med lupe for å finne noe ekstra, eller når der ikke er den minste ringen rundt magen som kan dras ut, så er ikke vedkommende overvektig i mine øyne. Igjen, så er det viktig for meg å få frem at jeg har full forståelse for at man føler det ugreit med disse 2-5 kiloene som er kommet ekstra på, og jeg skjønner at det er frustrerende når klær ikke passer fordi man har lagt på seg litt, men man er ikke automatisk overvektig selv om man bærer noen få kilo for mye?

 

Jeg har ikke noe tall på når man er overvektig i mine øyne, men man ser jo fort om man har litt ekstra. Jeg sier ikke at man må veie 30, 40 eller 50 kg for mye for å være overvektige, absolutt ikke, men jeg blir både fornærmet, provosert, og såret når noen med 2-5 kg for mye skriker om overvekt, og slankekurer. Når de er dypt fortvilet over hvor tjukke de er blitt, da tenker jeg mitt. Man er da ikke tjukk om man sliter med disse få kiloene! Man er heller ikke overvektig selv om man har en følelse av at man ønsker de bort.Jeg har i mange sammenhenger sittet og hørt venninner, og bekjente klage over disse 2-5 kiloene de sliter med, og at de nå må starte den store slankekuren... og der sitter jeg med mine x antall kilo for mye, og jeg tilbyr hvem som helst å kjenne på den følelsen jeg føler da. Igjen, så er jeg fullstendig klar over at de få kiloene kan være et problem for vedkommende som har de, men man er ikke tjukk likevel, eller overvektig, og man trenger ikke bli nazi for å bli kvitt de. Overvekt skal ikke bare være en følelse...jeg synes det blir helt feil å definere seg som overvektig om man føler seg stor, men ikke er det. Da tenker jeg at man kanskje må ta tak i det virkelige problemet, nemlig tankene våre.

Dersom man har et bilde av seg selv som overvektig, og stor, og vekta kanskje viser max 5 kilo for mye, da tenker jeg at det er på tide å rydde i topplokket, for da er det her det store problemet ligger. Der ligger selvfølelsen, og selvtilliten, og der ligger svarene på hvorfor man føler sånn om seg selv. Det er en grunn til at man føler seg tjukk når man ikke er det, så da er det viktig å finne svarene tenker jeg. I alle sammenhenger som har med vekt, og overvekt å gjøre, så er det hodet man bør behandle først. Jeg blir både oppgitt, og provosert når slanke mennesker klager over vekt, og kropp - hva er det som gjør at man sliter med disse negative følelsene når vekta ikke rister oppgitt på vekttallene sine ? Hva er det med samfunnet som gjør at man aldri blir fornøyd? Hvorfor jager man hele tiden etter det perfekte ? Hvorfor settes det likhetstegn mellom vekt, og lykke? Hvorfor måles lykke i antall kilo, og skal man livet igjennom miste dager fordi man jager på noe som egentlig ikke er lykke? Ei på treningsgruppen sa det så fint forleden dag da jeg kommenterte at det virkelig var synlig at hun hadde mistet vekt, og at hun strålte : " Jeg har sluttet å jage etter å bli tynn, Heidi - nå er det en god helse, og ett godt liv som står i fokus, og det føles så utrolig godt." Denne setningen sier så utrolig mye.

 

Pr.definisjon, og pr. BMI, så er selv den minste kilo en kilo for mye, men overvekt i ordets rette forstand???  Jeg vet at også de med få kilo for mye kan slite med å få de av seg, og de kan også slite med å komme seg i gang med trening, men overvektige, og da i samme kategori som meg? Nei, den er jeg ikke med på. Ikke at jeg er stolt av å være i kategorien overvektig, og ikke at jeg verner om kategorien, men det er forskjell. Jeg vil absolutt hevde at det er ganske så mye mer enkelt å ta av seg 5 kg, og bli der enn det er å ta av seg 20, 30 eller kanskje 50 kg. Jeg synes ikke vi skal klage og syte i samme bås. Jeg har etter hvert sett hva en god porsjon trening, og fysisk aktivitet gjør for både kroppen, og vekten, og legger man i tillegg til noen ekstra tak i det som heter kosthold, og trening, så vil man oppnå veldig gode resultater. Jeg vil hevde at de som sliter med disse få kiloene har ett mye både lettere, og bedre utgangspunkt for å nå målet sitt slik at man kan få kneppet buksene igjen. Jeg vil kanskje banne litt i kirken når jeg mener at det er enkelt å gå ned disse få kiloene, men der er jeg.....og det er ikke den årelange kampen som overvektige kjemper for å klare det, om man har riktig fokus.

 

Utgangspunktet for at jeg har tenkt, og diskutert litt forrige uke er fordi jeg fikk spørsmålet, og jeg ble spurt hvem som kan trene sammen med treningsgruppen for overvektige. Skulle man kunne trene på overvektsgruppen fordi man FØLER seg overvektig, eller skal man VÆRE overvektig? Skal følelsen være nok om sannheten ikke er der? Skal man kunne kalle seg overvektig når man må lete etter lupe for å se om der er noe ekstra, og skal 5 kilo være nok for å kalle seg overvektig? Det er ett vanskelig spørsmål, men jeg synes ikke man er overvektig om vekten forteller deg at man veier 5 kg for mye. Da tenker jeg at rammen for den trygge gruppen overvektige som sliter med litt, eller mye for mye blir borte. Skal man gå etter følelsen, så kunne jo flere enn vi aner ha vært med i en slik gruppe... sannheten er jo den at det er mange som sliter med kroppsbildet sitt. Samfunnets galskap når det kommer til kropp har resultert i at mange mennesker sliter med å føle seg slank nok. Man føler seg tjukk selv om speilbildet sier noe annet. Tankene våre forteller oss en sannheten som ikke stemmer, og gruppemessig, så tenker jeg at det blir feil begge veier. En som er godt overvektig vil ikke føle seg komfortabel i en gruppe hvor plutselig " alle " kan trene fordi følelsen sier at man er stor. Usikkerheten vil komme, tryggheten forsvinne, og man kan likevel ikke være den man er fordi man igjen er tilbake til et utgangspunkt. Redselen for å bli sett på, snakket om, og ledd av.... en redsel som nok ikke er reell, men følelsen vil likevel være der, den følelsen man har hatt store deler av livet, og som har gjort at man ikke har våget seg inn på et treningssenter. Man kan ikke veie folk, eller måle BMI, men jeg tror man kan se hvem som har overvekt, eller ikke. Jeg tror også hver enkelt vet hva som er tilfelle for en selv. Jeg møtte en bekjent av meg forleden dag. Vedkommende hadde slankeoperert seg, og gått ned 55 kg. Hun ønsket å være med i treningsgruppen vår selv om vekten nå fortalte at vedkommende veide 62 kg. Jeg spurte hvorfor vedkommende ønsket det, og da fikk jeg til svar at det var fordi vedkommende skulle ned ytterligere 10 kg, og fordi hun fortsatt var tjukk. Det fikk meg til å tenke både på at her lyser en varsellampe, og hvor skremmende det er at mennesker føler seg store selv etter ett så stort vekttap. Jeg foreslo at hun kanskje burde snakke med en fagperson når hun følte seg tjukk med en vekt på 62 kg. Slankeopererte må tilbys psykologhjelp når hodet ikke vil følge med kiloene nedover. Jeg følte jeg gjorde det rette når jeg svarte nei på spørsmålet om å bli med på gruppen, og heller prøvde å få henne inn på ordinære timer, og trening. Hva tenker dere ? Det hadde vært spennende med innspill, og kommentarer :-)

 

Hele denne uken kan du være med i trekningen av en flott vårjakke fra Zhenzi. Dette er en flott softshelljakke som er foret med deilig fleece, og som har ett skikkelig flott design. Jakken er også helt nydelig å ha på seg. For å være med i trekningen, så må du legge igjen en kommentar på bloggen samt at du MÅ huske å skrive størrelsen din samt epostadressen din. Det er kun jeg som ser din epostadresse. Jeg trekker en vinner av jakken til lørdag. Lag den en god mandag!



 

7 kommentarer

Anne Kristensen

20.03.2017 kl.08:16

Hadde vært kjempefint å vinne denne flotte jakka. Tror at 48 -50 hadde passa.

Gun Iren

20.03.2017 kl.08:21

God mandags morgen. kjenner meg så igjen i det du skriver,, Jeg var før av de som nesten døde når jeg hadde lagt på meg 5 kg.. og la meg i hardtrening for å få de bort.. men etter en rekke uheldige hendelser er jeg nå blant de som sliter med 30 kg pluss og jobber hardt med hodet for å akseptere dette.. Klart jeg jobber også hardt for å gå ned,ikke så mye på utseende lenger men for helsa si skyld. Men jeg tror at dette sitter i hodet og har en ukes tid tenkt som jeg gjorde før.. da jeg ikke spiste mer enn jeg burde og ikke hadde noen unnskyldninger for trening.. så det går sakte fremover.. Bunaden passer i fra i gjor så det holder seg stabilt nå i hvert fall.. så skal jeg trene for å henge med de andre en uke i Windsor til sommeren.. Og da hadde jeg blitt så flott med denne jakka tror du ikke:) trenger nok en str 52 spørs litt på om den er liten eller stor på str. .. håper du får en flott mandag. Jeg skal ut på tur selv om det ikke ble joggesko i dag som planlagt da kong Vinter statt innom en tur i natt.. men tur blir det alikevel:) j-westa@online.no

Randi

20.03.2017 kl.08:27

En fin mandag til deg også 😊😊

Ingrid S. D

20.03.2017 kl.09:02

God morgen du flotte 😘 Amen! Er så sykt enig m dæ, har kjent på den følelsen mer enn en gang når slanke flotte mennesker sier de er for tykke 😡 Er nok mye vanskeligere å gå ned 10kg enn 5 kg, og tror ikke de skjønner oss som har mye mer på kroppen.... Lurer på hva de tenker om oss? 😱 Ja takk, synes den jakka er lekker ❤ Tror kanskje Str. 44 passer meg 😘 Nyd dagen alle flotte 😍 Klem

Marit

20.03.2017 kl.09:52

Godt sagt/skrevet. Og kjenner meg veldig igjen. For 35 år siden var jeg den som synes jeg veide alt for mye, var kjempestor i forhold til alle de andre damene vi gikk sammen med. Ja, jeg har alltid følt meg diger og feit! Og da veide jeg mellom 58 og 62 kilo! Jeg ville helst ikke vise meg i badetøy for andre, gikk sjeldent på ei strand og følte meg som en elefant.

I dag veier jeg nesten 50 kilo mer! Og jeg føler meg akkurat som jeg gjorde da vekta viste 58 kilo. Verken verre eller bedre! Så ja, mye sitter i hodet! Nå sitter det dessverre ikke bare i hodet lengre! Ingenting i skapet passer! Og dette føles ikke bra i det hele tatt. Bikiniformen har jeg aldri hatt, så det er ikke den jeg skal jobbe meg inn i. Jeg vil bare slippe å skifte ut alt i klesskapet, for det har jeg ikke råd til.

Jeg har aldri følt meg vel på et treningssenter og hadde nok trivdes bedre i din gruppe, men jeg forstår jo hvorfor du sa nei. Er det for overvektige så er det det, og da må det settes en grense. For om det kommer inn flere "sylfider" så blir det sikkert ikke så greit for de som allerede er der, mens de som er tynnere føler seg mye bedre av å sammenlikne seg med resten av gjengen.

heidirosander

22.03.2017 kl.08:57

Marit: Etter at jeg begynte å blogge, så har jeg mer, og mer sett at tankene jeg har som overvektige, det er tanker så mange sitter med uansett størrelse. Jeg visste jo at man kan være misfornøyd uansett stor, eller liten, men at det var så mange " normalvektige ", og slanke som følte seg tjukk, og feit, det overrasket meg veldig. Ingen tvil om at det sitter i hodet, og jeg er sikker på at hadde man fått muligheten til å jobbe med det mentale, så hadde langt færre slitt med disse følelsene.

Som du skriver, du sitter med de samme følelsene i dag som du gjorde når du var ca 50 kg lettere. Utrolig frustrerende når klær ikke passer, og man føler man må bytte ut det meste :-( Du er veldig velkommen til å prøve deg på gruppen vår :-) Her MÅ man ikke være 20,30, eller 60 kg for tung for å være med altså :-) Hva som er overvekt, det er alltid vanskelig å definere, men de som sliter med disse5 kiloene, de passer vel ikke helt inn hos oss. Jeg tenker alt fra 10-15 kg for mye og oppover. Det er som du skriver, de som er i gruppen skal føle seg trygge, og der må settes en grense. Det blir ikke greit å trene for oss overvektige om " sylfider " kommer med bare for at de skal føle seg mer vel sammen med oss.
Kom gjerne på en time. Det er gratis prøveuke. Mandager kl.19 på Rona, og onsdager k.19 i Vågsbygd.

Charlotte

21.03.2017 kl.00:24

Vil gjerne vinne. Str 46/48

Skriv en ny kommentar

heidirosander

heidirosander

46, Kristiansand

Kristiansandspige på 46 år som hele livet har vært en størrelse for stor. Lykkelig gift med Trond på 23.året, og mamma til nydelige Celina. Gjennom bloggen vil jeg ta dere med inn i min hverdag, og håper jeg kan inspirere mange der ute til å se at selv om man er stor, så kan livet være innmari ålreit :-) En blogg om veien til ett lettere liv, en blogg om trening, om oppturer, og nedturer...om de små, og de store gledene. En blogg om viktigheten av å føle seg vel, om klær for oss som er store, om riktig behandling for overvektige, en blogg om viktige valg...en blogg om livet... som en størrelse for stor.

Kategorier

Arkiv

hits