Kan alle bli slankeoperert?

Jeg sa nei til slankeoperasjon. Jeg hadde fått dato for operasjon, men alt inni meg skrek nei, så da tok jeg telefonen til sykehuset i Arendal for å si de kunne stryke meg fra listen. Jeg husker damen i andre enden spurte flere ganger om jeg var sikker…jeg hadde vel ikke ringt og bedt de stryke meg om jeg ikke var sikker!  Jeg var i alle fall så sikker som jeg kunne bli, for jeg hadde jo fulgt kurs på sykehuset for de som ønsket operasjon. Jeg hadde blitt godkjent av legen på overvektsklinikken, jeg hadde vært på forkurset før en operasjon, så de er kanskje ikke så vant med at pasienter ringer og ber de stryke dem fra operasjonslisten når man er kommet så langt i en prosess. Jeg er ingen helt fordi jeg sa nei til operasjon. Jeg kunne gjerne ha veid både 20, og 40 kilo mindre. Jeg skulle gjerne kjøpt klær i ordinære butikker, og følt på følelsen av å være mindre, men samtidig, så angrer jeg ikke på valget. Mitt valg var riktig for meg slik andres valg er riktige for dem. Jeg er ingen helt fordi jeg sa nei til operasjon slik noen onde tunger vil ha det til at jeg tror. Jeg misliker ikke de som slankeopererer seg slik noen kanskje tror når jeg skriver negative ting rundt slankeoperasjoner. Jeg er negativ til systemet, til reglene for operasjonene, til kravene – jeg er ikke negativ til de menneskene som foretar en slankeoperasjon. Det er en stor, og viktig forskjell! Jeg skjønner at mange foretar en operasjon, eller jeg skjønner fortvilelsen, og frustrasjonen over å vandre rundt som en flodhest, og ikke klare å ta tak. Man blir jo lei av å bære rundt på alle disse kiloene, og egentlig ikke se en løsning der fremme. Man har jo liksom prøvd en del. Jeg var jo akkurat der selv, men istedenfor at jeg hadde fått tilbud om operasjon, så skulle jeg så inderlig ønske at noen hadde tatt meg inn i et opplegg, et opplegg som gikk over lang tid hvor jeg selv kunne gjøre jobben. Et opplegg som hjalp meg å sortere tanker, og finne svar, et opplegg hvor jeg fikk tilrettelagt trening, og et opplegg hvor jeg ble fulgt tett opp. Ikke at jeg ble fulgt opp i 8 uker, eller tre måneder, men minst et år, kanskje enda lengre. En livsstilsendring tar tid!

Man begynner nå å se langtidsbivirkningene etter slankeoperasjoner. Jeg har tidligere skrevet om studier som viser at det er mange som sliter psykisk. Jeg har skrevet om at mange får store problemer med rusmidler. Når man ikke lengre kan spise på følelsene, så kommer mange inn i et misbruk av rusmidler. Kroppen viser også at der er langtidsbivirkninger. Mange opplever bivirkninger som de må leve med resten av livet, og man ser at mange ikke klarer å holde vekten nede. Veldig mange går opp igjen i samme vekt som de hadde før en operasjon, eller kanskje får de også en høyere vekt enn de hadde på operasjonstidspunktet. Det bør ringe noen klokker tenker jeg. Jeg har skrevet mange ganger om at ingen opererer oss i hodet, og når hodet er på samme plass, så er det jo ikke så rart da at mange sliter med å holde vekten. Tankene våre er det ingen som hjelper oss med. Mange slankeopererte opplever kanskje at de er helt fine de første årene etter en operasjon, og tenker at de ikke vil oppleve bivirkningene som mange snakker om, men bivirkningene kan komme år etterpå, faktisk flere år etterpå.

Så til mitt spørsmål : kan alle bli slankeoperert? I utgangspunktet vil nok svaret bli nei, men jeg føler at det er for lett likevel. Jeg kjenner flere personer som har fått ja til operasjon, men som selv har vært overrasket. Et par av dem slet veldig psykisk, og sliter man psykisk, så skal det være innmari vanskelig å få en operasjon, men det er nok ikke sånn i alle tilfeller. Man går jo ikke igjennom større psykiske tester. Man må kanskje svare på noen spørsmål, men utover det, så er det vel ikke så lett å luke ut de som ikke er psykisk sterke nok. Søknader sendt inn til Norsk Pasientskadeerstatning viser også at flere av dem som er blitt slankeoperert aldri burde fått operasjon fordi de veide for lite da de fikk innvilget inngrepet. I løpet av de fem siste årene, så har Norsk Pasientskadeerstatning behandlet 118 søknader fra slankeopererte. 33 søknader ble innvilget, og det er totalt blitt utbetalt erstatninger på 11 millioner kroner. 13 slankeopererte har fått medhold om erstatning fordi Norsk Pasientskadeerstatning mener at operasjonen ikke burde vært gjennomført, enten fordi pasienten ikke hadde høy nok BMI eller at de hadde andre medisinske utfordringer som tilsier at de ikke burde blitt operert. Hvordan er dette mulig når det er fagfolk som sitter og vurderer om man skal opereres eller ikke? Det kreves en BMI på 40 for å få innvilget en gastric bypass eller en BMI over 35 hvis pasienten har andre fedmerelaterte sykdommer. Flere av de som har fått erstatning etter fedmeoperasjon hadde for lav BMI til å bli operert. Likevel legges de under kniven! Feilbehandlingen kan få alvorlige konsekvenser. I fem av de 33 sakene der søkerne fikk erstatning døde pasientene som følge av operasjonen. Andre sliter med varige plager som for eksempel oppkast, diare og problemer med å få i seg nok næring. Noen har måttet fjerne milten eller magesekken. Bivirkningene er mange, og jeg setter jo litt spørsmålstegn ved å få erstatning på grunnlag av bivirkninger som er oppgitt. Dette er jo ting alle slankeopererte vet om før de legger seg på operasjonsbordet. Jeg kan være kritisk til mye rundt hvordan man godkjenner en operasjon, men var det noe vi fikk nok av, så var det informasjon om bivirkninger, og eventuelle konsekvenser.

I andre saker til Norsk Pasientskadeerstatning, så fikk søkerne medhold fordi operasjonene ikke var utført etter god medisinsk praksis, andre har fått komplikasjoner som ikke er fulgt opp på en tilstrekkelig måte. 85 av de som krevde erstatning etter fedmeoperasjoner fikk avslag. Øydis Ulrikke Castberg som er kommunikasjonsdirektør i Norsk Pasientskadeerstatning sier til P4 at denne type operasjon er det flere kjente og til dels alvorlige komplikasjoner knyttet til som pasienten kan oppleve som problematisk i hverdagen. Men det er ikke det samme som at man har rett til erstatning for da må det ha skjedd en feil i helsehjelpen, forklarer Castberg. Kjente komplikasjoner ved en gastric bypass er bla lekkasjer, blødninger og tarmslyng. Dersom pasienten har fått god informasjon om disse komplikasjonene, og inngrepet og oppfølgingen har vært riktig gjennomført vil plagene i etterkant anses som en risiko som pasienten må akseptere. Av alle 118 erstatningssakene som gjaldt fedmeoperasjon hadde 89 blitt behandlet i det offentlige og 29 i den private helsetjenesten. Av de 33 sakene der søkerne fikk innvilget erstatning hadde 17 blitt operert i det offentlige, 16 i det private. Det utrolig mange slankeopererte mister er også livsgnisten. Mange blir deprimerte.

Professor ved Universitetet i Oslo og leder av Senter for sykelig overvekt ved sykehuset Vestfold, Jøran Hjelmesæth, er redd for at mange ser for lett på en slankeoperasjon, og mener antall søknader om erstatning er altfor høye. Han mener komplikasjoner etter en slik operasjon kan være verre for folk som ikke trenger denne operasjonen enn for de som faktisk trenger den. De som har så stor grad av overvekt at de burde ha nytte av en operasjon blir i de fleste tilfeller grundig informert om bivirkninger. Mens flere av de som blir operert uten å møte kriteriene kanskje ikke tenker på bivirkninger i det hele tatt, og tenker at dette er en “quick fix”, sier Hjelmesæth. Professoren tror flere tenker på denne operasjonen som en enkel utvei. En operasjon er ikke en slankemetode, men det er et kirurgisk inngrep som man ikke kan gjøre noe med i ettertid.

Jeg håper alle som vurderer en slankeoperasjon går mange runder med seg selv. Jeg håper dere ser på alle sidene ved en operasjon. Det er ingen quick fix, det er ingen enkel løsning. Bivirkningene vet man aldri noe om, de kan komme også flere år etterpå. En operasjon burde være for de som ikke har noen andre muligheter. Vi andre, vi bør gjøre jobben selv med god, grundig, og lang hjelp fra det offentlige. Det bør stilles krav til oss, vi bør vise at vi ønsker dette. Vi bør kjenne på følelsen av å mestre. Å kjenne på å mestre er gull verdt! For meg er mental jobbing, og treningsgruppen for overvektige det som hjelper meg til ett lettere, og ett mye bedre liv, og når alt kommer til alt, så er det helsen som betyr aller mest, og følelsen av at livet er godt å leve. Livet kan være innmari godt å leve selv med både mage, lår, grevinneheng, og en del ekstra håndtak 🙂 Ha en nydelig mandag!

 

 

4 kommentarer
    1. kunne ikke vært mer enig, dette er så viktig å få frem.Så viktig at folk og helsevesen skjønner at mye sitter i hode og fikser du ikke det er du like langt pluss gjerne mange bivirkninger. Tenker leger bør fortelle om alle fordeler psykisk det er med trening, den selvtilliten en få når en mestrer. Operasjon burde være ett tilbud kun til de som virkelig ikke har en annen utvei. Så fint du setter lyset på dette tror der er mange som ikke helt vet hvor mye som kan gå galt med en slik operasjon.

    2. Liz Heidi: Hei Liz Heidi! Utrolig viktige tanker du deler, og jeg er veldig, veldig enig med deg! HelseNorge må se at skal vi klare en så stor endring som det er å gå ned i vekt, så må man begynne i en helt annen ende enn de gjør i dag. Vi må starte i hodet. Sammen med trening, og tett oppfølging, så er det disse tingene som vil hjelpe oss til å mestre. Å kjenne at man mestrer, og at man faktisk kan oppnå det man ønsker, det er så utrolig viktig!!

    3. Jeg er enig med deg her, Heidi. Det er ingen lettvinn løsning, men der og da når legen og psykolog er enig i at denne operasjonen blir innvilget, så forstår jeg godt at mange går for operasjon. Jeg har sett både vellykkede og dårlige resultater, og ser hvor mye de sliter der det ikke har gått som forventet.
      Hadde jammen med vært fint med en trylleformel, men så trenger vel ikke alle være tynne heller da…

    4. Janne: Jeg forstår veldig godt jeg at mange sier ja til operasjon. Jeg gjorde det nesten selv. De aller fleste kan klare en vektnedgang uten operasjon, men man har gått på så mange nederlag, og følt seg så mislykket så lenge at operasjon blir sett på som løsningen. Jeg skulle ønske at staten så at en operasjon ikke er løsningen for de fleste, men et opplegg hvor man starter med å jobbe med hodet. Et opplegg som også består av tilrettelagt trening hvor man blir tett oppfulgt over lang tid, og hvor der og settes fokus på kosten. Kosten kan vi veldig mye om, kanskje mer enn andre, men det bør klart være en del av opplegget. Dette brenner jeg virkelig for 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg