The flodhestfeeling

The flodhestfeeling. Jeg har kjent følelsen før, faktisk har jeg kjent den utallige ganger. I disse dager kjenner jeg godt på denne følelsen igjen. Følelsen av å være denne store, tunge, vandrende flodhesten. Følelsen av at ingen andre er så stor, og tung som meg. Klærne sitter ikke som de skal, faktisk er det ingenting i hele skapet som egentlig passer. Det tyter her, og der, og plutselig har man lagt på seg en haug av kilo – i alle fall i hodet. Alle kroppsdeler er tjukke, og ekstra stor føler jeg meg på magen, det er der de ekstra kiloene faktisk har lagt seg, de kiloene som ikke var der for ett par, tre uker siden. Verst av alt er : dobbelthaken, eller kanskje vi skal si dobbelthakene, for det føles som om de er i flertall. Jeg hater dobbelthaken min, og spesielt hater jeg den akkurat nå. For de siste ukene har jeg følt skikkelig på flodhestfølelsen, og den er faktisk litt reell også.


 

Det er noe skikkelig herk når man føler at man har gjort en god innsats, men så motarbeider kroppen en. Man har trent godt, og selv om man føler man kunne ha trent enda mer, så er man relativt fornøyd. Man forventer at vekten, og cm skal gå nedover, eller i alle fall holde seg stabile. Da er det så utrolig deprimerende, og frustrerende når tingene går litt andre veien uten at man selv har kontroll på det. Ikke at jeg har lagt på meg masse, men jeg tror vekten har gått litt den gale veien i det siste, og akkurat det er utenfor min kontroll. Kan du tenke deg noe mer frustrerende? Jeg blir så oppgitt, jeg blir så lei meg, og jeg blir rett, og slett forbanna! Jeg som legger ned en god jobb i trening, og helse, jeg bør da ikke belønnes med at vekten går den gale veien! Det blir litt sånn at jeg nesten ikke har lyst til å trene i blant, men heldigvis vet jeg at uansett hvordan tingenes tilstand er, så er trening alltid bra, så jeg holder koken, og krysser alt jeg har for at tingenes tilstand vil endre seg, og at den doble dobbelthaken jeg ikke selv er skyld i, og de ekstra kiloene i buken vil forsvinne om kort tid.

Du lurer kanskje på hva som har skjedd siden jeg føler at vekten går motsatt vei av det jeg ønsker, og hvorfor dobbelthaken er dobbel, dobbel, og hvorfor jeg føler at det ligger noen ekstra kilo rundt magen. Svaret er kortison! Forbaska kortison! Jeg vet man skal være sjeleglad for at kortison finnes, og jeg vet at den er uhyre viktig for veldig mange. Den har hjulpet mange i en fortvilet situasjon, så jeg vet viktigheten av den. Det er bare det at den har så mange bivirkninger som jeg ikke liker, og blant bivirkningene er måneansikt, og ekstra kilo, spesielt rundt buken. Det er akkurat disse bivirkningene jeg føler på i disse dager. Jeg vet at det er forbigående, og jeg vet at det jeg har lagt på meg vil forsvinne når jeg slutter med kortison, men det er ingen god følelsen å gå rundt og føle seg som en ekstra large, vandrende flodhest! Det er ingen god følelse å gå rundt å kjenne på at ansiktet faktisk er endel større enn det var for kun kort tid siden.Jeg mener ikke å høres ut som om jeg er forfengelig, eller noe når jeg klager på at jeg har lagt på meg her, og der etter jeg måtte starte på kortison, men det er ingen god følelse. Ikke at jeg har hatt ett slankt, flott ansikt før kortisonen heller, men jeg følte at ansiktet begynte å slippe taket på dobbelthaken som jeg har hatt i mange år. Etter hvert som kiloene har gått av, så føler jeg at ansiktet også har endret seg i en positiv retning. Nå føler jeg at det henger, og buler i hele ansiktet samtididig som jeg vet at jeg har lagt på meg rundt magen også. Ikke at jeg har vært på vekten, men sånt føler man veldig godt.

Jeg har stått på kortison noen uker nå, og er i ferd med å trappe ned. Om ca to uker skal jeg ta lappetest hos hudlegen, og da håper jeg at det endelig kan komme noen svar, men jeg må innrømme at jeg samtidig tviler veldig. Hudlegen har gitt meg flere diagnoser nå, og ingen stemmer 🙁 Som dere sikkert har skjønt, så er det huden min som er blitt ett stort problem, og jeg ønsker å skrive om det i dag i håp om at kanskje noen av dere har hatt lignende plager, og kanskje har noen tips, eller råd til meg. Samtidig så har jeg all respekt for de som må leve med hudirritasjoner, for dette er utrolig utfordrende. Jeg kjenner jo at det å gå på kortison gir meg et pusterom fra kløe, og utslett, men samtidig vet jeg at jeg verken kan, eller vil gå på kortison daglig fremover. Derfor må jeg klamre meg til håpet om at hudlegen finner ut av dette.


 

Jeg hadde i ung alder nikkelallergi, og den var virkelig ille i noen år, men så var det som om den ikke slo ut lengre. Jeg kunne småklø litt når jeg gikk med en klokke som inneholdt nikkel, eller et smykke, men det var borte nesten før jeg fikk tatt av meg det som utgjorde at jeg klødde. Så i små perioder med lange mellomrom, så har jeg hatt litt utslett, og litt kløe, men på langt nær så ille som nå. Nå klør jeg jo nesten overalt : armer, knær, leggene, oppe på føttene, brystet – ja, det er få områder jeg ikke klør på. Jeg har også klødd mellom fingrene, i bakhodet, og på magen. Det er ikke overalt hvor utslettene er helt like, men det er vabler som klør helt intenst. Verst var brystet for noen uker siden. Brystet var tett i tett med vabler som klødde så jeg trodde jeg skulle bli gal! Så klør jeg jo da hull på en del av disse vablene, noe som ikke gjør situasjonen noe bedre. Jeg har prøvd alt før jeg kom til hudlege. Jeg har prøvd ulike kortsionsalver, jeg har prøvd allergitabletter, klødempende produkter, jeg har prøvd salver, og kremer uten resept – jeg vet ikke om det er mer igjen å prøve. Jeg har tatt 25 lysbehandlinger uten at det hjalp noe som helst. Når jeg dusjer, så bruker jeg kun hudvennlige produkter som produkter fra A Derma, og La Roche-Posay. De samme produktene bruker jeg når jeg smører meg etter dusjing. Jeg smører meg ofte, og er veldig flink, og bevisst på det, men likevel, så er utslettene der, og kløen er intens. Utslettene kunne jeg ha levd med, men så er det denne vanvittige kløen!

Jeg kom endelig til hudlege etter en del venting, og jeg tenkte at hun ville løse mysteriet med det samme, men den gang ei. Hun famler litt i blinde føler jeg, og jeg har vel fått tre ulike diagnoser, men ingen av dem har vært den riktige. Jeg har blitt satt på dyre kurer uten at det har hjulpet, og to ganger har jeg nå blitt satt på kortison. Kortisonen gir meg som sagt en pause, men jeg kjenner jo på kroppen at dette ikke er bra, og jeg kjenner at jeg blir fortvilet. Om to uker skal jeg endelig ta lappetesten for å se om der noe jeg reagerer på. Jeg hadde jo håpet at jeg hadde fått tatt den for lenge siden, men hver gang jeg nevner den, så må huden være frisk, og da er det på med kortison igjen. Jeg kjenner at jeg ikke er særlig optimist for at hudlegen finner svaret på mine hudirritasjoner. Hun har vært inne på at lymfeødemet kan være synderen her, og jeg vet at lymfeødem kan gi hudkløe, men alle disse utslettene også på helt andre deler av kroppen enn hvor ødemet er? Jeg er såpass fortvilet at jeg har bedt fastlegen min om å få en ” second opinion .” Jeg ønsker at også en annen hudlege skal se på huden min, så i begynnelsen av mai skal jeg inn til Lørenskog til en hudlege der som jeg vet at også har en del kompetanse rundt lymfeødem, og det at de og har en del kunnskap om lymfeødem, det betyr mye for meg.

To uker igjen som en ekstra large, vandrende flodhest. To uker igjen med en hake som er dobbelt, dobbel. To uker igjen med noen ekstra kilo rundt magen. To uker igjen på kortison, og så håper jeg at jeg skal få lov til å gå helt av dette herket. Jeg vet at kløen er så intens at jeg ikke kan leve med det heller dag ut, og dag inn, men nå som jeg også skal få en annen hudlege til å se på dette, så er håpet litt større enn det var for noen dager siden. Jeg kan da ikke være ett helt håpløst tilfelle hvor ingenting annet enn denne hersens kortsionen fungerer??? Jeg legger ut noen bilder i dag så dere kan se hvordan utslettene kan se ut på meg. Kanskje sliter noen av dere med det samme? Kanskje er det noen som har noen gode råd, eller tips som jeg faktisk ikke har prøvd, og som kan gi meg ett lite håp….Livet er en berg, og dalbane dere, og utfordringer kan i perioder stå i kø. Heldigvis er det langt flere oppturer enn nedturer, og utfordringer lar seg som regel løs, men det er tøft i det utfordringen står på. Noen har småledd litt av meg når jeg forteller hva jeg sliter med i disse dager. Er det noe å klage over at man klør litt, og har litt utslett liksom. Tja, kanskje de som småler skulle ha byttet plass med meg i noen dager. Da tror jeg tonen fort hadde fått en annen lyd…



 

I dag er siste mulighet til å være med i trekningen av ett valgfritt treningsplagg fra Alexis Mote. Trekningen skjer i kveld, og vinnerens navn kommer på bloggen i morgen 🙂 Har du lyst på ett nytt treningsplagg? En ny overdel, ei ny treningsbukse, eller ei treningsjakke? Legg igjen en kommentar på bloggen, og du er med i trekningen. Du kan se utvalget av treningsklær her : http://www.alexismote.no/c/treningstoy Lag den en nydelig lørdag – vi blogges igjen i morgen!

9 kommentarer
    1. Hoffff, det er ikke lite du skal igjennom gitt.
      Det er da ikke noe å le av ihvertfall, det er jo helt reelt for deg.
      Har du prøvd noe så enkelt som kamferatum? Verd et forsøk? Jeg syns den virker på ALT jeg 👍🏼
      Uansett, lykke til med å finne ut av det, det må jo finnes noe.
      Og jeg ønsker å være med i trekningen fra Alexis mote 💃🏽
      Ha en fin fin lørdag

    2. Janne: Hei Janne! Ja, i blant er der noen utfordringer, men de fleste lar seg heldigvis overvinne, forhåpentligvis også dette etter hvert… Jeg føler jeg har prøvd alt, men kamferatum, hva er det? Ringblomstsalven er som regel min redning, spesielt når man får sår, men her sliter også ringblomssalven gitt 🙁

      Ønsker deg en nydelig lørdag!!

    3. Huff huff – ser ikke bra ut. Håper du får hjelp og det fort! Men for å være litt positiv – flodhester er skjønne da 😘😘 God bedring, lykke til og god helg 😊

    4. Det var en stilig flodhest ballarina du har lagt ut bilde av. Dumt at du ikke kan komme fortere til hudspesialiten på Lørenskog , men håper kortisonen kan få vekk dine utslett. Forstår godt at dette er plagsomt. Ønsker deg god bedring og håper det ordner seg snart for deg 🙂 Blir gjerne med i trekningen.

    5. Huff, dette høres ikke godt ut med eksem, kløe og på toppen de hersens bivirkningene av den hjelpen en må ha for å roet på den intense plagen. 🌸
      Men tenk så utrolig langt du har komt på din reise mot det målet du har i livet, dette er en flodhest som står i veien og ja jeg kjenner den godt. Vet at det er reelle plager du har inne i deg og ikke bare på utsiden og det er utrolig kjedelig og frustrerende. Men kortisonen er din venn og fiende på en gang nå, så hev ditt flotte hode og glød like mye som før for du har fortsatt gått en lang vei og vær stolt av det du har klart og vil klare i framtiden 🌸💕 ha en strålende lørdag vakkre kvinne 🤗

    6. Monica Mikalsen Øien: Tusen takk for flotte, og ikke minst oppmuntrende ord, Monica! Jeg ble utrolig glad <3 Du har selvsagt rett i at jeg må fokusere positivt. Føler egentlig jeg er flink til det, i alle fall for det meste, men det er klart at man kan trenge å tenke litt ekstra positivt når utfordringer dukker opp, som denne kløen, og utslettene. Flodhesten står i veien akkurat nå, men jeg skal forbi den, vær sikker 🙂
      Man blir liksom mest frustrert når man føler hudlegen gjetter litt fra gang til gang, og hver gang man får et preparat, så tennes lyset, men så slukkes det så fort 🙁 Skal bli godt å få en ny vurdering av en annen hudlege i mai, om ikke lappetesten viser noe da som vil løse dette.

      Tusen takk igjen for oppmuntring, og viktige ord - satte umåtelig stor pris på ordene fra deg 🙂 Ønsker deg en nydelig søndag, flotte Monica!!

    7. Sissel Wejset: Hei Sissel! Ja, var ikke flodhestballerinaen flott 🙂 Føler meg litt sånn for tiden hehe…man kan føle seg flott helt til man ser seg i speilet, og plutselig føler seg som en flodhest….Kortisonen har heldigvis hjulpet meg masse. Det er nesten helt stille nå med både utslett, og kløe, men så spørs det hva som skjer når jeg er ferdig med kuren…håper i alle fall at hudlegen i Lørenskog finner et svar når jeg skal dit i mai.

      Ønsker deg en nydelig søndag!!

    8. Anne Kari Mentzoni: Takk for at du fikk meg til å le godt nå, Anne Kari 🙂 Flodhester kan jo være søte som bare det de 🙂 Takk for gode tanker, og god søndag!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg