Trening! Hurra!! Nå er det vel ikke helt sånn at jeg ikke har fått sove i natt fordi treningstimene våre starter opp igjen i dag, men jeg kjenner likevel en glede over at jeg endelig skal komme tilbake til hverdagens rutiner, og at jeg skal komme meg inn i mitt vanlige treningsmønster igjen. Juhu! Jeg er så klar altså! Velkommen hverdag, velkommen treningsrutiner – jeg er så utrolig klar! Treningstøyet ligger klart, og joggeskoene er innmari glade for at de endelig skal bli tatt i bruk igjen. Når jeg trener hjemme, så bruker jeg ikke joggesko, så de har nok ropt masse inne i boden, og lengtet etter denne dagen.

Ingen nyttårsforsetter. Ingen dietter. Ingen hårete mål. Ingen kaving, og jaging. Puste med magen. Mange ønsker. Mange mål. Kjenne på mestring. Godta nedturer. Godta dårlige valg. Bli sjef i eget hode. Kjenne på glede over små, og store fremskritt. Være målbevisst. Trene flittig. Kanskje klare å ta de små grep rundt kosten. Dette håper jeg blir mitt 2017.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fy flate, så langt jeg har kommet! Jeg kan sannelig være stolt, men jeg er altfor lite flink til å klappe meg på skuldren, og si til meg selv hvor flink jeg har vært. Før strittet kroppen mye i mot når den ante at det ville komme utfordringer. Kroppen ble ofte fort sliten, og den ble ofte veldig sliten, og når kroppen ikke helt samarbeider, så er det mye man ikke orker å gjøre. Istedenfor å ta utfordringen, og kanskje få kroppen til å samarbeide mer, så var det så mye lettere å ta de enkle løsningene, og det var mye lettere å komme med unnskyldninger, og heller lure seg unna. Alt annet var jo så tungt…. Og der, der er jeg ikke lengre, og hvilken seier er ikke det? Hvorfor er det så vanskelig å rose seg selv, og være stolt?

Det er tungt og være overvektig, og mye som andre gjør lett som en lek, det er innmari tungt for oss som bærer en del kilo for mye. Heldigvis har vekten ikke hemmet meg så mye i hverdagen, men jeg vet den gjør det for veldig mange . Jeg har aldri hatt problemer med å knytte skolissene, eller gjøre rent hjemme. Jeg har aldri hatt problemer med å bøye meg, eller vært nødt til å ha en inaktiv hverdag, men jeg vet at mange sliter med nettopp disse tingene. Kroppen min er heldigvis er sterk, og for meg har det alltid vært viktig å være så aktiv som jeg har kunnet, og deltatt i det som skjedde, men å bære så mange kilo for mye har jo vært innmari tungt. Jeg ville likevel ikke være den som ikke ville, eller gadd, og jeg ble ofte provosert av folk nær meg som bare satt på rumpa, og ikke orket. Jeg har aldri hatt noe til overs for de som alltid unnskyldte seg med vekten…og bare satt og klagde, og var negative. Jeg synes det er spesielt viktig for oss store at vi nettopp viser at vi kan mye selv om vi bærer på mye ekstra vekt. Jeg kunne klage jeg også, og det gjorde jeg ofte, spesielt når vi var ute på tur, og jeg visste at det kom bakker, eller tunge partier. Jeg visste det ville bli pusting, og pesing, og mange stopp underveis til toppen. Jeg visste jeg måtte  bruke tid på å hente meg inn når jeg endelig kom på toppen av bakkene… og når jeg ble sliten, så ble jeg også sur, og vanskelig.  Derfor valgte jeg ofte de letteste turene. Det var ikke moro og alltid være sistemann. Det var ikke moro å se mann og datter snegle seg fremover for at jeg skulle klare å holde tritt med dem, og fant de ut at de skulle gå i sitt tempo, så var jeg alltid en evighet bak dem. Klart jeg slet mye, og fortsatt sliter, men da er det også ekstra godt når man oppdager at jobben man nå gjør gir resultater. Når noen før sa at det ville bli så mye bedre om formen min ble bedre, så ble jeg sur, skikkelig sur. Hvorfor blandet noen seg inn? Egentlig hadde jeg mest lyst til å gråte, for overvekten var ett sårt tema, ett veldig sårt tema.

I dag skal jeg på trening med den flotte treningsgruppen for overvektige – hurra!! Denne gruppen har forandret livet mitt. Uten denne hadde jeg nok vært der jeg var før med masse negative tanker som kvernet i hodet hele dagen, og med ei vekt som sikkert kun hadde gått en vei – oppover. Blir det lett å trene i dag? Ikke en plass! Det kommer til å bli blytungt, men jeg vet hvor mye jevnlig trening gir meg. Etter jeg startet veien mot en livsstilsendring, så ser jeg hvilke fantastiske resultater det kan gi. Det er et slit å trene, men når jeg ser gevinsten jeg har fått, så er det verdt hver svettedråpe. Jeg prøver å være flink til å kjenne på både de små, og de store seirene. Det er nok mest av de små, disse aha opplevelsene når jeg oppdager at jeg kan gjøre ting jeg ikke klarte før, eller at ting går mye lettere enn det gjorde før. Jeg opplever at jeg ikke gruer meg for bakker lengre som jeg gjorde før, og når jeg er på toppen, så trenger jeg ikke hente meg inn i flere minutter før jeg kan gå videre. Jeg kjenner på at når pulsen virkelig har kommet seg høyt opp, så bruker jeg heller ikke lang tid på å få den ned igjen. Tempoet mitt når jeg går er blitt raskere, jeg blir fortalt at jeg har en mye flottere holdning når jeg går enn hva jeg hadde før. Det er så mange små, og store gevinster jeg har fått i løpet av det siste året som får meg til å innse hva trening kan gjøre for kroppen.

Jeg vet mange av dere som leser bloggen sitter og vurderer frem, og tilbake på om dere skal våge å bli med på gruppa vår. Jeg kan egentlig ikke gjøre noe annet enn å si at det er ditt valg. Jeg kan bare fortelle hvor mye gruppen har betydd for meg, min helse, min vekt, og mitt liv. Jeg kan også si at det er blytungt, og at man mange ganger har lyst til å gå ut døren igjen, men det er verdt hver eneste svettedråpe. Dessuten er det du som styrer dine treningstimer. Jeg tror gruppen kan være det du trenger for å nå målet du ønsker. Ingen kan tvinge deg. Valget er ditt. Ikke denne uken, men kanskje neste? Eller uken etter der? Tenker du i disse baner, så blir det aldri noe av det. Det nytter ikke å utsette noe, du må bare hoppe i det, og gripe en fantastisk sjanse! Vi starter opp i kveld kl.19.00 på Rona. Vi er der fra 1830, sees vi?

Husk : Det er aldri for sent å gjøre en endring…..