Jeg kan jo egentlig bare si det med en gang : det er ingen mandag morra blues her hjemme på Odderhei, og heldigvis er ikke mandager lengre drittdager hvor man alltid skulle starte dette nye, flotte, og slanke livet. Mandager er ikke lengre den dagen hvor man sitter og angrer på alt det usunne man har stappet inn i munnen i løpet av helgen. Det er så deilig og ikke kjenne på dette lengre! Likevel kjenner jeg for tiden veldig på en del ting som jeg nå må få under kontroll. Tankene mine har løpt litt løpsk i det siste, og hodet har fått en del utfordringer. Jeg har hatt noen tanker som jeg slettes ikke ønsker å ha, og selv om jeg føler jeg har veldig kontroll på hodet, og tankene, så vil tanker alltid være der, og man vil aldri være i mål på den måten at man aldri vil ha mentale utfordringer.
Jeg sliter litt i motbakke for tiden føler jeg. Ting går liksom ikke så på skinner som jeg hadde håpet på, og det er jo denne vekta da som er utfordringen. Det er der jeg sliter i motbakke. Nå går jeg ikke på vekta særlig ofte, og det er evigheter siden sist, men jeg har jo en god følgesvenn i målebåndet, og klærne er jo også en indikasjon på hvordan det står til. Sommeren var litt sånn bob, bob, men når ferien var over, og hverdagen tilbake, så skrev jeg en avtale med meg selv om hvor mye aktivitet jeg skal ha i løpet av uken denne høsten, og vinteren. Absolutt en plan man kan følge. Ingen hårete mål som man mislyktes med før man hadde startet, og jeg har klart å følge den så langt det har vært mulig….MEN så kom en tur til Oslo over noen dager, så kom turen til Spania, og nå operasjonen av åreknutene. Alt dette betyr opphold, og det betyr at selv om man er i aktivitet, så er det ikke i tråd med avtalen jeg lagde med meg selv. Når jeg får slike opphold, eller dager hvor jeg ikke får fulgt planen, så kommer denne styggen på ryggen, og ser sin mulighet til å snakke meg ned. Da kommer følelsen av at man ikke bare har lagt på seg 2-3 kg, men her snakker vi sikkert om 10 kg om følelsene kunne måles i kiloer. Er det ikke rart hvor skrullete hodet vårt kan være? Hvor reelle følelser kan være ? Jeg er litt der at sånn jeg føler at det er, sånn er det. Den siste tiden har jeg følt veldig på kroppen at jeg har lagt på meg. Målebåndet sier ikke at jeg har det, men så måler jeg jo ikke hele kroppen heller, men kun de faste plassene. Noen dager føler jeg jo at klærne skriker, og rekker tunge til meg fordi klærne ikke sitter helt som de skal, og så er det jo selvsagt de dagene hvor man føler at hele garderoben er blitt for liten. Jeg tror kanskje min bedre halvdel er litt lei stakkar når han stadig får spørsmålet om han kan se at jeg har lagt på meg….I tillegg til at jeg ikke har fått trent som jeg skal, så er det jo disse små, ekle kaloriene som stadig dukker opp i skaper, og skuffer. Hendene mine må liksom bare stikke seg inn i poser med seigmenn, eller vingummi…det gjør ingenting om jeg tar en, eller tre, men det er ikke alltid jeg har fått stoppet der, og det irriterer meg såååå mye!!!!! Jeg sliter ikke med den derre syke, dårlige samvittigheten etter å ha spist alle fargene i pakken med vingummi, men det er så unødvendig når jeg er sååå godt på vei til noe veldig bra! Jeg blir så sint på meg selv at jeg kunne røsket av meg håret!
Om jeg har lagt på meg, så er det nok ingen høye tall som vil vises på vekta, men det skal liksom ikke gå den veien i det hele tatt. Det skal ikke stå stille en gang, den skal gå ned! Jeg har hatt en veldig god endringsreise til nå. Mange kilo er av, jeg trener godt, jeg er på en god plass mentalt, men utfordringene, de er der likevel. Nå må jeg ta grep. Ikke en dag til uka, men i dag! Selv om jeg ikke kan trene på en ukes tid, så kan jeg bevege meg, så da er det ut på tur de dagene jeg ikke kan trene. Jeg må ta grep rundt kosten min, og komme tilbake der hendene mine ikke stadig glir inn i en, eller annen pose med noe som ikke skal inn i munnen min. Jeg vet at det er mulig, og jeg vet jeg klarer det. Jeg må bare jobbe med å endre tilbake en del tanker. Jeg er flink til å være stygg mot meg selv, men det var mest før… Jeg tror det er utrolig mange som tenker negativt om seg selv. Jeg kjenner flere store som har, eller har hatt det akkurat som meg. Hvorfor går man rundt og tenker så stygt om seg selv? Tenk om alle disse tankene kunne fått mindre plass, tenk hvor mange andre ting man kunne ha brukt tid, og energi på. Jeg husker godt hvordan det var før, uansett hvor mange av mine nærmeste som prøvde å fortelle meg hvor flott jeg var, eller fortalte meg hvor mange flotte egenskaper jeg hadde, så var det helt nytteløst. De sa det kun for å ” trøste ” meg, jeg hadde da øyne selv som kunne se sabla godt. Vil man ikke selv gjøre en endring, så nytter det ingenting uansett hva de rundt en sier. Man kan få råd, tips, og anbefalinger, men visst man ikke vil ta alt et skritt videre, så fortsetter man i det samme sporet. Jeg ble jo helt utslitt av alle disse negative tankene, og da var jeg nok heller ikke den letteste personen å være rundt til tider.
Heldigvis er det lenge siden jeg har følt på denne mandag morra blues, mandager hvor man ligger i senga, og egentlig ikke har så lyst til å stå opp. Jeg hadde en sånn periode. Det var tungt å stå opp, og mest fordi jeg hadde alle disse idiotiske, frustrerende tankene som kvernet i hodet mitt hele tiden. Jeg vet ikke hvor mange av dere som kjenner på dette med negative tanker som hele tiden snakker deg ned, men jeg kjenner i alle fall veldig godt til dette. Noen tror jeg tuller når jeg sier at jeg i perioder snakket meg ned omtrent konstant. Hele tiden lå disse tankene i hodet mitt som fortalte meg hvor stor, og stygg jeg var. Jeg brukte uendelige mye tid, og masse energi på å la hodet mitt tenke negativt. Uansett setting, eller uansett hvor jeg var, så dukket disse tankene opp. At jeg ikke ble sprø er jo et under. Mandagene var ofte de verste, for da hadde man i tillegg denne dårlige samvittigheten over helgens utskeielser som også skulle ha sin plass i hodet… anger over det man spiste, eller kanskje mest over mengdene man spiste… i tillegg var det en periode magen også var ekstra ille på mandager… og det var fordi man hadde spist så mye blandet mat i løpet av helgen. Det er ingen mandag morra blues for meg her hjemme på Odderhei. Jeg har kommet langt, og jeg er innmari stolt av meg selv. Jeg våkner hver morgen uten disse tankene om hvor stor, og stygg jeg er. Det høres nok litt sånn sukkersøtt ut, men jeg er utrolig glad for at hver dag er på en helt annen måte enn før. En ting som våknet mye i meg var sykdommen jeg opplevde i 2002, men det meste har skjedd de siste årene. Det er ikke noe som skjer over natten det å endre tankemønster. Under et livsstilsendringskurs på sykehuset i 2013 ble jeg kjent med en utrolig dyktig kognetiv teraput som virkelig fikk tankene i sving, og som dere kanskje har lest før, så har jeg også hatt stort utbytte av samtaler med coach en periode. Mange ler av det å få hjelp til å rydde i topplokket, men det er kanskje fordi man er redd for svarene man vil finne, eller at man er redd for endringene som kanskje vil skje…. dette ukjente…jeg fant mange svar jeg ikke likte, ting jeg trodde jeg gjorde riktig som faktisk var helt motsatt. Man blir jo stilt litt til veggs. Klart det er skummelt å komme så tett innpå seg selv, og det kan være så innmari sårt, sinna ble jeg også, men jeg er blitt en mye sterkere person med et hode som samarbeider så mye bedre 🙂 Denne uken er jeg klar for å komme tilbake på riktig spor. Nå har jeg en del å bevise for meg selv. Jeg ønsker ikke å slite i motbakke. Jeg vil ha gode resultater, jeg vil videre nedover, så jeg er klar for en ny uke hvor jeg ikke skal skuffe meg selv 🙂
Ikke glem at du denne uken kan vinne et par flotte Kastel sko på bloggen min! Jeg elsker mine sorte, Madla sko fra Kastel – de er supergode på føttene mine, og jeg har aldri hatt så lette sko på beina :- ) Kastel er norsk design, og bak skoene finner vi designeren Andreas Malo Dyb. Opprinnelig er Kastel ” born and raised ” in Southern California tilbake på 90 tallet. Det amerikanske skomerket trakk inn årene i 2000, og ble vekket til liv igjen her i Norge i 2013. Skoene er beregnet for det norske klima. Det betyr at Kastel skoene bla er vanntett, så her er det bare å hoppe i vannpyttene med skoa på 🙂 Skoene er enkle, de er rene, de har en avslappet stil, og det er komfort i hvert skritt. Skal du ha virkelig gode sko til føttene dine, så er min varme anbefaling Madla modellen til Kastel som du også ser på bildene på bloggen i dag. Du kan lese mer om Kastel her : http://kastelshoes.com/ Det er mange butikker rundt forbi i landet som selger Kastel, og du kan også få kjøpt dem på nett. Oversikten finner du her : http://kastelshoes.com/page/94/stores Skoene kommer til både damer, og menn, så her får man alle størrelser, og tre ulike farger. Skriv ett stort ja i kommentarfeltet, eller skriv hva nye, gode sko vil bety for deg. Husk at du også skrive rinn epostadressen din 🙂
http://blogsoft.no/index.bd?fa=article.new
JA! Gode, lette sko er alltid noe man trenger enten til jobb eller fritid. Viktig for en god helse (rygg/nakke/ben) med riktig fottøy. Så vil gjerne vinne et par slike!
God morgen.. ja for det er det.. har så lyst til å krype ut av pc din og gi deg en god klem… bare fortelle deg at dette går så bra.. du må bare være god mot deg selv.. slutt å si til deg sev det du ikke ville sagt til din beste venninne engang. Lykke til med opptrening. Jeg Ønsker at du snart er på rett kjøl igjen.. dette kommer til å gå seg til:) Oh JA jeg ønsker med nye sko da alle mins sko ikke lenger passer med mine lekre kompresjonsstrømper Soft strømper i fra Jobst. herlig å ha på men vanskelig å få kjøpt seg sko:) Ønsker deg ei strålende uke og du.. dagen blir det du gjør den til:) Masse klemmer.
Tror nok flere føler som deg innimellom Heidi…veldig godt skrevet 😊Hadde vært kjekt og vunnet gode sko da jeg skal operere foten til onsdag…ha en topp dag 👍👍
Likte innlegget ditt! det er viktig å ikke være så streng mot seg selv. Vi burde være vår egen beste venn!
Men skriver JA til å vinne Kastel sko. Hadde vært supert å vinne SÅ fine og gode sko.
JA, Det hadde vore supert å vinne lette, gode sko😊 Har fylgd med på bloggen din eit bel😊 Tykkjer du er veldig streng med deg sjølv berre fordi du ikkje får “trent nok”. Når du vil ta av deg nokre kilo, er det jo kostholdet som er det viktigaste. Eg har sjølv kronisk bekkenløysingmed gangvansker og kan ikkje trene. Sidan 15. juli ifjor har eg teke av meg 27 kg på å legge om kostholdet mitt (og null trening). Sjølvsagt hadde det vore fint å trene i tillegg fordi då kan ein take fortare av seg. Ikkje ta dette som kritikk, men ikkje ver så streng med deg sjølv😊 Det er godt nok det me gjer👍
Å kjære Heidi. Skulle ønske jeg var hjemme nå og kunne kaste meg i bilen ut til deg. Vet du, det gjør vondt å lese når flotte du sliter med disse vonde tankene. Vit en ting, du er ikke alene.
Det er IKKE et nederlag om du går på en sukker smell. Det er menneskelig.
Det kommer alltid nye muligheter og en ny dag til å gjøre om på det.
La ikke de negative tankene få styre deg og dagen din. Aksepter at tanken kom “ja ja der var den tanken” , også prøv og kast den fra deg igjen. Fortsett så med noe som du synes er hyggelig. Ja jeg vet, det er så lett for andre å komme med råd. Det er bare vel ment.
Jeg har selv snakket meg ned i lengre tid. Slitt med dummeste og vonde følelser, men er i ferd med å bygge meg selv opp.
Jeg har alltid beundret deg og ditt herlige humør. Ditt pågangsmot og din styrke. Du er et flott menneske , Heidi som jeg er så glad for å kjenne.
Husk på at du er UNIK. Det finnes bare en av deg.
Har du en løvblåser så gå ut, sett den på og blås de vonde tankene bort😉
Ønsker deg en flott dag dag.
Stor, varm klem fra Margareth
Margareth Holdø: Fineste Margareth! Takk for utrolig fine, og kloke ord! Heldigvis vet jeg at motbakken snart blir lett å gå. Jeg har jobbet sååå hardt mentalt de to siste årene at jeg vet at dette bare er en liten periode på ett par dager. Alle vonde, og negative tanker som jeg slet konstant med før, de er borte, og jeg klarer å fokusere helt annerledes – noe som er sååå deilig….men i blant så dukker negative tanker opp som når jeg ikke får trent, og vært i den aktiviteten som jeg pleier. Det er da disse følelsene om at man har lagt på seg kommer, men heldigvis, så klarer jeg å la vær å kjenne på de for lenge.
Vanligvis sliter jeg heller ikke med dårlig samvittighet når jeg går på en sukkersmell, eller en saltsmell. Jeg tillater med stadig små sprekker uten å slite med samvittigheten, men det blir litt annerledes når jeg er litt ute av spill…da føler jeg av og til at jeg tillater meg disse smellene oftere enn jeg burde.
Motbakken er snart glemt, og jeg snart på riktig spor, og på det sporet som jeg skal være. Dumme tanker skal få lov til å dukke opp i blant, så lenge jeg har kontroll, og det har jeg. Det er fantastisk å kjenne på hvordan man har klart å endre tankemønsteret. I likhet med deg, så har jeg klart å bygge meg opp fra at jeg alltid snakket med selv ned til at jeg faktisk aksepterer meg selv akkurat som jeg er 🙂 Det er jeg innmari stolt av 🙂
Tusen takk for alle fine ord, Margareth! De setter jeg virkelig stor pris på! Jeg er superglad for å kjenne ei så flott, og fantastisk dame som deg!!
Nyt mandagen – jeg kjenner allerede nå at dette blir en innmari god dag, og at jeg snart er tilbake der jeg skal være 🙂
Stor klem
JA
Så godt du skriver.. mange av oss kjenner oss jo som oftest igjen💙💙
Berit: Takk for fine ord, Berit – det er nok mange av oss som tenker, og føler veldig likt 🙂
Anne E: Hei, og takk for tilbakemeldingen! Jeg innrømmer at jeg nok til tider er litt streng med meg selv, men det er rart med det når jeg nå er kommet på det sporet jeg ønsker, så er en avsporing veldig kjedelig. Jeg har mine faste rutiner, og da passer en pause sjeldent… samtidig, så har jeg jobbet knallhardt med det mentale de to siste årene, og jeg vet også at en motbakke kjapt blir lettere å gå fordi jeg har endret måten jeg tenker på. Det er veldig kjedelig når man føler at vekta ikke går den veien man ønsker, men så vet man hvorfor, og kan gripe tak i feilene, og gjøre noe med det. For meg er treningen blitt uhyre viktig. Jeg vet at kostholdet er det viktigste i en endringsprosess, og jeg vet at jeg har mye å hente på å bli flinkere der. Takk for at du minner meg på det 🙂 Jeg bestemte meg for de årene tilbake for å starte med det mentale, så treningen, og nå ser jeg veldig godt at jeg må ta noen gode grep på kostholdet. Minus 27 kg er jo fantastisk!! Gratulerer, og masse lykke til videre!! Jeg er enig med deg : Det er godt nok det vi gjør 🙂