Det store marerittet

En av mine største utfordringer når det kommer til klær, det er utvilsomt bukser. Bukser er for meg et mareritt. Det å traske butikker på jakt etter bukser, og aldri finne noe, det er en helt grusom følelse å kjenne på. Det har vært mange klumper å svelge når man innser at man har så store legger at ingen har noe som passer…. tårer har det også vært, og masse sinne! Når jeg ser bilder fra 80, og 90 tallet, så ser jeg en fornøyd Heidi med ganske ” normale ” bein, nå er det ikke mye som er ” normalt ” … så man blir sint, og synes det er veldig urettferdig at jeg skulle bli en av de ” heldige “. Med mine lymfebein som absolutt kan sammenlignes med tømmerstokker, så har jeg gitt opp å lete etter bukser i butikker. Stormotebutikkene har visst ikke sett behovet for å kle på tømmerstokker, og det ser jeg veldig godt. Jeg tror ikke det er altfor mange av oss som sliter med så store tømmerstokker som det jeg har, så markedet ville nok ikke ha vært så veldig innbringende. Likevel savner jeg bukser med vidde, skikkelig vidde, og jeg stråler hver gang jeg leser at slengbuksen kommer tilbake, eller at moten sier vidde….men jeg blir like skuffet hver gang 🙁 Slengbuksen slik jeg tenker en slengbukse, den har jeg ikke sett siden 70 tallet, og bukser med vidder, det er fortsatt pølseskinn til meg. Jeg kan ikke gå med pølseskinn. Jeg hater sterkt følelsen av bukser som klistrer seg inntil beina mine, og viser alt som jeg absolutt ikke har verken behov, eller lyst til å vise….mine tømmerstokkbein går inn litt her, og ut litt der, beina har partier som jeg ikke ønsker at offentligheten skal ta del i, så beina mine er liksom ikke så vakre at jeg ønsker at alle skal se hvordan de ser ut, og i pølseskinnsbukser, da synes det meste. Nå er det leggene mine som er den største utfordringen, det er her det meste av lymfevæske har samlet seg, og det er her all denne herlige væsken bare brånekter å bevege seg videre – her er det full stopp! Dersom jeg skal kjøpe bukse i en butikk, så sitter de fint i lårene, de sitter som pølseskinn i leggene, og så faller de ned i livet…kan du tenke deg for ett vakkert syn nettopp det er  🙂 Jeg kan jo ikke bo i joggebukser heller, og selv joggebukser må jeg faktisk sy for å få de slik jeg ønsker.

Det er mye man lærer seg når man er vant til utfordringer i forhold til vekt, og kropp, og en av disse tingene er å skjule det man ønsker å skjule. Det er kanskje ikke alltid det å skjule ser like bra ut, men jeg tror jeg i dag er ganske flink til å kamuflere. Når man ikke får bukser i butikkene, så må man sy….nå skulle jeg ønske jeg kunne imponere dere med å fortelle hvor flink jeg er til å sy, men da hadde dere fått dere en veldig god latter. Jeg kan ingenting med hendene. Jeg kan ikke strikke, og visst du ikke tror meg, så kan jeg finne frem den fine, grønne genseren jeg strikket for ca 30 år siden, eller det fine skjerfet jeg prøvde meg på til datteren min… det er ikke vakkert, så selv med en søster som er veldig flink til å strikke, og en mor som er habil til å strikke, så er det noe jeg ikke kan. Jeg kan heller ikke brodere, eller hekle, og jeg kan definitivt ikke sy! Så når jeg skal ha nye bukser, så må jeg til systue. Heldigvis er det mulig å få hjelp, og heldigvis får jeg sydd bukser som jeg kan føle meg ganske vel i. Det er en utfordring når ikke så mye passer sammen, og har så veldig ulike mål. Jeg må ha buksene mine vide i legger, og lår, og gjerne veldig vide. Jeg kan ikke en gang kjenne at buksestoffet nærmer seg beina mine uten at jeg får panikk, så kamuflering, det er jeg blitt god på 🙂 Kanskje er buksene litt for vide til tider, og mange har prøvd å fortelle meg at jeg ikke må ha buksene SÅ vide, men det handler om hva man føler på selv, og hva man føler seg vel i… det er ingen god følelse når man kjenner at noe ikke er helt som det burde….Jeg har ikke tall på hvor mange ganger butikkansatte skal finne bukser til meg som de er 100 % sikker på at jeg passer. Uansett hva jeg sier, så har de den perfekte buksen med ekstra vidde, og som igjen er helt perfekt til mine utfordrende bein….det er ennå ingen som har klart å finne den…jeg tror kanskje jeg kamuflerer størrelsen på beina såpass godt at ingen egentlig ser hvor store legger jeg har. Til og med min kjære mamma har gang på gang funnet bukse til meg ” Denne buksa, Heidi, den passer du garantert – se så vide de er i leggene ” – heller ikke mamma har funnet ei bukse som passer slik jeg vil ha den.

ZIZZI har i blant ei haremsbukse som jeg passer, men her er utfordringen strikken nederst i beina. Den strammer godt, noe som ikke er bra for lymfebeina mine. Så har jeg ei veldig fin penbukse fra Dominique som er super vid,og veldig fin… den tar jeg like godt vare på som den fineste skatten. Dominique finnes vel ikke lengre, og jeg har aldri etter dette sett ei så vid, og perfekt bukse for mine bein…. penbukser kan gjerne være litt vide på oss som er en størrelse for stor. Nylig fant jeg ei penbukse fra Boheme hos Nais i Lyngdal. For meg betyr det så utrolig mye når jeg kan finne ei bukse i en butikk, men det er dessverre ikke mange av de. For de som sliter med tømmerstokker kan sjekke ut hos Nais som også har en side på Facebook, om de kan ha bukser for deg. De har iallefall hatt noen bukser med vide bein selv om de kanskje satt litt for stramt på mine bein….men det er heldigvis ikke alle som har slike tømmerstokker som meg. Foruten disse, så er det sydde bukser jeg har… ingen kan jo se det, men jeg må jo si at det hadde betydd masse om jeg en dag kunne kjøpe meg bukser i butikk. Selv med all treningen jeg har holdt på med, så gir det svært få resultater på beina mine dessverre, og jeg kjenner at den følelsen i blant er vond å kjenne på. Man merker at man mister vekt fra livet, og opp, men lite vekt fra livet, og ned, og det er jo her jeg virkelig skulle ønske at mye forsvant… men jeg gir ikke opp håpet om at ting skal skje også med beina mine. Jeg fornøyd med at det finnes veldig mange flinke sydamer her i byen som kan hjelpe meg med å sy fine bukser som kan kamuflere tømmerstokker 🙂 For de av dere uten tømmerstokkbein, men som likevel sliter med å få gode bukser, da har jeg et tips til dere, nemlig bukser fra LauRie! LauRie har bukser for ” alle ” , og de som først har kjøpt en av disse buksemodellene, de kjøper aldri noe annet igjen. LauRie har så mange buksemodeller, så derfor finner de fleste den perfekte buksen blant alle modellene. Om du har korte, medium, eller lange bein, så finner du garantert buksen du leter etter. Veldig mange stormotebutikker selger LauRie, og jeg vet at Alexis Mote har ett veldig godt utvalg både i butikkene sine i Moss, og Oslo, men også på nettbutikken sin : http://www.alexismote.no/kategori.php?kategori=138&subkategori=123  Ellers er jeg sikker på at en stormotebutikk i nærheten av deg selger disse. Mine tømmerstokker får ikke plass i disse, men det er få av meg 🙂 Har noen tips om VELDIG vide bukser, eller om steder de selger mye fint buskestoff ( Stoff og Stil vet jeg om…. ) , eller om du skulle ha noen gode tips/ideer til buksemodeller som kan være noe jeg burde tenke på og få sydd…. jeg tar veldig gjerne i mot tips 🙂 Det kan jo være at noen der ute sliter med samme utfordringer som meg….

Selv med tømmerstokkbein som både frustrerer meg, gjør meg sint, og lei meg, så har jeg likevel akseptert at sånn er det. I de tyngste stundene, så tenker jeg på hvorfor beina ble som de ble, og da kjenner jeg på takknemlighet. Jeg er ikke takknemlig for at jeg har de beina jeg har, men de store beina er av sykdom jeg er født med, og de er et resultat av sykdommen jeg hadde, og som jeg overlevde. Utfallet kunne ha blitt så mye verre enn tømmerstokkbein, og når man ser hvor ille alternativet kunne ha blitt, da lever jeg godt med store bein, og spesialsydde bukser. Det er da jeg kjenner på takknemligheten. Takknemligheten for at jeg ble en av de heldige, en av de som fikk livet i gave på nytt. Hva betyr vel tømmerstokkbein da?


 Husk vår flotte giveaway hvor vi denne uken skal trekke ut en heldig leser som får nytt turtøy fra Stormberg. En heldig leser får ny Vistdal lettvekstjakke, og ny Vistdal lettvektsbukse til en verdi av 1098 kr. Settet kommer i en nydelig, lilla farge. Turtøyet kommer fra str. XS til 5 XL ( 54/56 ). Legg igjen navn, epostadresse samt en kommentar på hva nytt turtøy hadde betydd for deg, så er du med i trekningen 🙂


Vistdal fra Stormberg

 

8 kommentarer
    1. Jeg fant lange bukseskjørt for en stund siden på Zizzi, som ble for lang på meg med mine knappe 159 cm. Du med din flotte høyde hadde nok passet de bra med tanke på hvor vide de var i beina. 😀

    2. Turtøy for meg hadde vært helt fantastisk gøy og vinne, jeg er i gang med trening og turgåing etter en lang og tung tid men lite eller ingen trening. Men etter noen treningstimer med dere i gruppen på spring så har jeg nytt mot og en større glede av og bevege meg 🙂 Så nytt turtøy hadde gjort meg glad 🙂

    3. Jeg har vært sløv i det siste med turer men har gått 7 toppturer av 11 og nu begynner turklærne mine å bli slitne,kunne tenkt mæ nytt 😄

    4. Jeg har samme problem som deg, men jeg har også lår som henger over knærne. Hvor får du sydd bukser? Jeg er på desperat jakt, da jeg ikke finner noen steder.
      Jeg har også begynt på livstilsendrings kurs, så trening er nå en del av hverdagen min. Så nytt treningstøy ville vært topp 😄

    5. Nytt turtøy til turer med hund ved hav og i skog hadde vært gildt. Passer de til mine lymfeødem ben hadde det vært supert 🙂

    6. Turtøy hadde vært fantastisk motivasjon til å komme meg mere ut, i allslags vær. Jeg synes turklær er vanskelig å finne, så da blir det godværsturer for det meste, og godværsdagene står ikke akkurat i kø fremover….
      Jeg liker å lese bloggen din, du er et forbilde og er flink å sette ord på ting som betyr noe. Takk. 🙂

    7. Marianne G Hansen: Hei Marianne! Jeg får sydd bukser på Kjerrehjulet her i Kristiansand. Det koster, men man må jo ha bukser. dersom du ikke får tak i bukser pga sykdom, så kan du kanskje være berettiget til støtte fra NAV. Du kan gjerne ta kontakt med meg om du vil, så kan jeg forklare mer.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg