Dette har vært ei god uke. Livet er fortsatt en berg, og dalbane etter at vi mistet vår store kjærlighet, Dean, men jeg merker at jeg takler alt på en annen måte. Når dagene er ekstra tunge, så er jeg ekstra bevisst på å gjøre gode ting, og denne uken har vært ei uke fylt med nettopp masse gode ting. Det har vært ei litt sånn historisk uke. Ei uke hvor egentlig store deler av taket burde fått masse fine kryss. Jeg har tråkket veldig utenfor komfortsonen min denne uken, og det med en veldig god følelse faktisk. En såpass god følelse at jeg allerede vet at dette skal jeg gjøre igjen både en, og flere ganger. Jeg er stolt, og jeg er innmari glad. Noen vil sikkert le når jeg forteller om min historiske uke, men for meg er dette ett stort steg, og ett stort steg i en veldig riktig retning. Denne uken her har jeg nemlig gått i skjørt, og det har jeg ikke gjort på evigheter! Jeg har jo gått i skjørt ved noen anledninger, men da har det vært brylluper, eller anledninger hvor det faktisk kreves at man går i skjørt, eller kjole. Jeg har to utrolig pene drakter med skjørt, korsett, og jakke som Snefrid Linge ved Snefrids Hus har designet, og sydd til meg, og når jeg har disse på, så føler jeg meg virkelig fin. Utenom å pynte seg til større anledninger, så bor jeg i bukser, året rundt, i alle fall inntil denne uken her 🙂

For kort tid siden, så gikk jeg faktisk til innkjøp av skjørt. Hvem hadde vel trodd? Jeg har vel vært ganske klar i talen min om at jeg aldri skal gå i skjørt i hverdagen. altså sånn i det daglige. Det er KUN ved helt spesielle anledninger. Jeg er jo veldig opptatt av klær, så også med anledninger hvor man må pynte seg, men ikke nødvendigvis i skjørt, eller kjole, så tropper jeg opp i bukser, og da i finbuksene mine som er til disse litt spesielle anledningene. Jeg eier ikke et eneste skjørt, og har ikke eid et skjørt på så lenge jeg kan huske. Min vegring mot skjørt går på at jeg er livredd for at de fine, tykke årene mine som pynter så fint opp lårene mine, at de skal bli synlige. Jeg hater disse årene selv om jeg kanskje ser de mer enn hva andre gjør. NÅ skal jeg faktisk i høst få fjernet disse vakre, tykke årene, i alle fall på det ene beinet, men det hjelper lite sånn skjørtmessig. Vegringen mot skjørt går også på at jeg ikke vil vise beina mine. De skal egentlig kun vises bak hjemmets fire vegger. Så er det jo også disse kompresjonsstrømpene da. Hvor vakkert er det med slike strømper til skjørt, og kanskje ser det også bittelitt rart ut med skjørt, støttestrømper, og sandaler. Så nå vet dere hvorfor jeg ikke har gått med skjørt. Jeg tenker ikke særlig fornuftig. Det innrømmer jeg glatt. Jeg burde selvsagt ha tenkt at det finnes skjørt hvor de vakre årene ikke vises igjennom. Jeg burde ha skjønt at det finnes skjørt som er fotside, og jeg burde ha brydd meg en lang marsj om noen skulle reagere på at jeg har støttestrømper til skjørt…men fornuften har sklidd helt ut av mitt hodet…men på mitt første besøk på Nais i Lyngdal, så kjøpte jeg skjørt! Jeg trodde hele verden var gal! Hva? Skjørt? Jeg ? Her var det noe som ikke helt stemte…fra å si høyt nei til skjørt, så sa jeg ja til å prøve, og sannelig følte jeg meg såpass fin at det ble med meg hjem i handleposen 🙂 En ting er jo for så vidt å ha det med seg hjem. Ett annet spørsmål er jo om jeg ville bruke det?

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Denne uken klarte jeg å stritte i mot alt som skrek nei, og alt jeg før trodde var fornuft – jeg tok på meg skjørt, og tok turen for en del ærender på Sørlandssenteret. Rar følelse, men vet du hva? Jeg følte meg så vel! Jeg følte meg faktisk fin, og jeg hadde ikke et snev av verken anger, eller noen dårlig følelse. De her hjemme smilte, og kommenterte hvor fin jeg var, og det var akkurat sånn jeg følte meg på hele handleturen! I tillegg til skjørt, så hadde jeg på meg en tunika som for meg også ble litt historisk. For det første, så hadde det nok vært en jeg ikke hadde valgt om jeg ikke hadde fått den inn i prøverommet med beskjed om å prøve, og for det andre, så hadde den en armlengde som var utenfor min komfortsone. Den var kortere enn jeg tidligere hadde tillat meg selv å gå med, men det gikk overraskende bra! Jeg tenkte omtrent ikke på det der jeg vandret rundt med denne gode følelsen av å føle meg velkledd, og fin i skjørt, og veldig korte armer. Den følelsen var utrolig god å kjenne på. I byen dagen etter tok jeg på meg samme antrekk for å se om følelsen var den samme, og det var den 🙂 Nå er skjørtet fra Boheme blitt en stor favoritt, og jeg merker at jeg nå ser etter lange, fine, vide skjørt når jeg er ute på butikkvandringer 🙂 En annen ting som føltes helt fantastisk, det var følelsen av at jeg faktisk også gikk med kompresjonsstrømpene i sandalene til skjørtet mitt, og jeg brydde meg katta om noen synes at det så rart ut. For en seier, og for en følelse!! Jeg følte meg litt på toppen av verden akkurat da 🙂 For meg er dette en utrolig stor seier, og jeg ser at jeg mer, og mer fjerner meg fra alt som er ” farlig .” Jeg utfordrer meg selv mer, og våger mer. Jeg ser at dette også videre kan bli bra…om jeg bare våger å fortsette…

Ett litt mørkt bilde, men i skjørt, og tunika før første gang på evigheter.

I disse dager kan man gjøre utrolig gode kjøp rundt forbi i butikkene. Spesielt for oss som bruker store størrelser, og som er vant til at stormote koster, så er salg utrolig moro! Jeg skal ærlig innrømme at det nok har blitt en del kjøp i det siste. Jeg har funnet så mye fint rundt forbi. Det å shoppe går veldig i perioder for meg, og jeg merker at lysten på å shoppe, den har absolutt vært tilstede den siste tiden. Først, og fremst når det gjelder klær, men jeg er også veldig opptatt av interiør, og der har shoppingen vært litt sånn på stedet hvil en stund, men nå har jeg også fått handlet meg en del lekre, nye ting til huset. Salg er moro, og det er en innmari god følelse når man ser at man gjør gode kjøp. 50% avslag, og kanskje også opp i 70 % avslag, det utgjør mye penger på klær som i utgangspunktet koster litt. Så Heidi har vært på salg. Jeg har vært hos Siri på PIP, jeg har vært hos Barbro på Nais, jeg har vært hos Tove på Lingzi, og jeg har nettshoppet bittelitt. Jeg er sååå strålende fornøyd! Jeg har også vært på stativene med full pris, for høstens nyheter er på vei inn 🙂 Om jeg trenger mer klær? Nei, egentlig ikke, men jeg elsker klær, og jeg elsker å kle meg fint, og da liker jeg også å fylle opp garderobeskapene. Så lenge man har full kontroll, og ikke handler over evne, så handler jeg med verdens beste samvittighet. Der er fortsatt litt jeg ikke har fått kjøpt meg. Jeg jakter fortsatt på den rosa badedrakten som jeg skal ha med meg til Spania. Bare tanken på å kjøpe badedrakt sitter langt inne. Jeg skulle gjerne funnet DEN undertøysbutikken som selger akkurat det jeg er på jakt etter, og der er ett par tunikaer jeg har forelsket meg i som jeg ikke tror jeg finner…undertøy, det er ikke lett overhodet, og det skal jeg sannelig blogge om en annen dag.

Spesielt for oss med lymfeødem i beinene, så er dette med bukser en STOR utfordring for mange. Jeg er evig takknemlig for at det finnes sydamer som kan hjelpe meg med bukser som jeg kan føle meg vel i. Jeg får ikke bukser på stormotebutikker en gang. Jeg går ikke i pølseskinn hvor alt av herlighet vises, alt man helst vil skjule, så da er en dyktig sydame min engel. I blant, så produseres det vide bukser, og da snakker vi vide bukser som mine tømmerstokker kan skjule seg godt inni. Det er uhyre sjeldent, men det skjer. Denne uken fikk jeg kjøpt meg ei ny selskapsbukse! Med VIDE bein! Tømmerstokkene hadde det greit inni de, og årene lå egentlig rimelig godt skjult under to lag med stoff. WOW! Er det rart uken har vært bra 🙂 En bagatell for de fleste, en stor lykke for meg. Buksen er fra Kirsten Krogh, og er utrolig fin. Til dere som sliter med bukser, og som trenger vidde, og i tillegg bor på Sørlandet, eller er/skal på ferie her i sør: Nais i Lyngdal har flere modeller som er vide, og det er det ikke mange som har. Tro meg, jeg har saumfart mange 🙂 Ta turen innom, eller ta en tlf for å høre hva de har igjen, eller send en melding på Facebook. Kan mine tømmerstokker få bukse, ja, da kan mange 🙂

Fra shoppingen på Nais i Lyngdal 🙂

Salg på PIP, og Lingzi 🙂
 

Ei god uke har det også vært treningsmessig. Ikke ei super uke, men ei god uke med egentrening. Tre ganger har jeg fått trent denne uken, og jeg kjenner meg fornøyd med det. Målebåndet kom frem her om dagen. Det var sånn skal, skal ikke når jeg tok det frem. Jeg var nok litt redd at det skulle le hånlig av meg når jeg skulle måle mine faste plasser. Sannelig kunne jeg smile. Ikke fordi cm var rast av meg, eller fordi jeg hadde krympet en haug, men jeg kunne smile fordi jeg stod akkurat der jeg stod sist. Det var helt greit at jeg ikke hadde gått inn, og det var innmari greit at jeg ikke hadde gått motsatt vei. Å holde seg der man er får være målet for sommeren 🙂

Jeg lovet dere egentlig en giveaway denne uken…den har sklidd litt ut i sanden, men jeg kommer sterkt tilbake med en fin gave til en av dere i morgen 🙂 Nyt søndagen, og gjør dagen god!