Opp igjennom årene, så har jeg vært så heldig at jeg har møtt, og blitt kjent med en rekke flotte mennesker. Mennesker med masse kunnskap, og stort engasjement. En av disse er Linn Kristin Brænden som i dag skal gjesteblogge her hos meg. Linn Kristin, og jeg har begge ett brennende engasjement for å hjelpe overvektige, og vi ønsker å jobbe for at både overvektige, og staten skal se at det finnes andre gode løsninger enn å legge seg under kniven, og la seg slankeoperere.
Linn Kristin Brænden har selv slitt med fedme, og en dårlig helse i mange år. Hun har gått i alle fellene, og tatt alle omveier som er mulige å ta. Linn Kristin fant til slutt det som fungerte for henne, og med bakgrunn i sin egen helsereise, så startet hun å blogge i 2012, og begynte også å holde kurs. Dette har nå blitt videreutviklet, og har nå blitt ett komplett helsekurs på nett som heter Vita Univers .
Linn Kristin, og jeg har begge ett brennende engasjement for å hjelpe overvektige. Linn Kristin med sin egen erfaring, og sin kunnskap basert på kostholdsdelen, og jeg med mine erfaringer med vektnedgang ved hjelp av trening, og mental jobbing. Vi ønsker begge å jobbe for å være med på å endre det offentlige behandlingstilbudet slik at færre velger slankeoperasjon fremover. Over 3000 personer får innvilget slankeoperasjon i dag. Organer blir tuklet med for at vi skal oppleve lykke over å ha en slank kropp! Det er fullt mulig å leve ett godt liv med masse lykke om man ikke veier 60 kg. Det bør ikke være en tynn kropp som er hovedfokuset – det bør være en sunn, og frisk kropp, og da ligger ikke løsningen i en slankeoperasjon. Staten bruker svimlende summer hvert år på slankeoperasjoner, og i tillegg kommer alle kostnadene ved fjerning av overflødig hud, og der er store utgifter på det som oppstår av komplikasjoner…… En slankeoperasjon i det private helsevesen koster ca 140000 kr. Aleris alene utførte 800 slike operasjoner i 2011. Når det hvert år utføres ca 3000 slike operasjoner i Norge, så snakker vi om en prislapp på ca en halv milliard kroner årlig ( 500.000.000 NOK )
Les Linn Kristins blogginnlegg, det er tid for ettertanke.
Slankeoperasjon – nåtidens lobotomi
av Linn Kristin Brænden
Jeg mener det. Slankeoperasjon er lobotomi. Filmen. “Gjøkeredet”. Jeg gråt. Vil våre barn gjøre det samme i sin etterpåklokskap når de ser resultatene av desperasjonens handlinger for å bli slank?
“One flew over the cuckoo’s nest”. “Gjøkeredet” på norsk. Vi så filmen i psykologi valgfag. Den gjorde inntrykk. Jack Nicholsen var utrolig sexy på den tida. Det førte til at det gikk en aldri så liten lokal Nicholsen epidimi hos meg og vennene mine. Men det var ikke derfor Gjøkeredet gjorde inntrykk. Det var tragedien. Lobotomien. Og vi satt der og kunne ikke forstå. Hvorfor??? Hvordan var det virkelig mulig å tro at dette var den beste behandlingsmåten på schizofreni, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser? Men det er lett å være etterpåklok. Visste du at mannen som utviklet metoden for lobotomi fikk Nobelsprisen i medisin med begrunnelse at han hadde bidratt til å løse et pleieproblem innenfor Psykiatrien? Egas Moniz het mannen. I perioden 1947-1957 det ble utført flest lobotomier i Norge, tilsammen over 2500. Sammenlignet med USA og andre land i Europa er dette et veldig høyt tall. Operasjonen ble som oftest utført uten pasientens samtykke, altså under tvang. Mange av pasientene som ble behandlet, ble roligere og enklere å ha med å gjøre, men mistet initiativ og framdrift. Andre fikk mer omfattende funksjonsreduksjon, og ganske mange ble varig pleietrengende, svært få kom tilbake i yrkeslivet. En del døde i tilslutning til operasjonen, eller som følge av senkomplikasjoner. (Kilde: Wikipedia)
Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer. Er det noen forskjell mellom omskjæring av kvinner/menn og en slankeoperasjon? Begge fenomen er kulturelt betinget og blir forsvart ut i fra normen de praktiseres i. Det betyr ikke at det er riktig å gjøre det. Det betyr ikke at effekten man søker å oppnå gjennom utøvelsen/praksisen oppnås. Kontroll over kjønn, kontroll over hygiene eller kontroll over vekt. Det eneste som gjør en slankeoperasjon noe mildere i sin form er at det er større grad av frivillighet. Slankeoperasjon er amputasjon av friske organer. Pakket inn i forsknings sjargong lyder det slik: “Sånn sett er fedmeoperasjon et stort paradoks. Kroppens innside rekonstrueres, og gjøres unormal, for å kunne få et normalt liv” sier Berg.(Anita Berg ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Hun har fulgt sju pasienter med sykelig overvekt gjennom det første året etter en fedmeoperasjon.)
Det har vært en 11 dobling av slankeoperasjoner de siste 10 årene. Fra 150 operasjoner i 2004 til over 3000 i dag! (Her er det også for øvrig store mørketall siden mange velger å la seg operere i utlandet gjennom “helsereiser” etc.) Operasjonen medfører underkastelse av et strengt regime med mange tøffe restriksjoner. Kroppen blir ustabil og du blir helt avhengig av å spise riktig. Noen kan aldri spise “normalt” igjen, og spyr opp maten igjen selv flere år etter operasjonen. Behandlingen krever stor egeninnsats fra pasienten, og løsningen er ikke så enkel som mange tenker at den er når de velger seg denne løsningen. Gjennom slankeoperasjon reduseres både næringsinntak og næringsopptak, og kroppen kan påføres mangelsykdommer som følge av operasjonen. “Man mister altså mange næringsstoffer, og må lære seg å leve deretter, for å unngå feilernæring og underernæring.” (Berg) Det ER deilig å gå ned i vekt når man er for stor. Det er deilig å mestre kroppen. Den adlyder. Den blir mindre. Du blir mett. DU FUNGERER! Selvsagt er det deilig å kunne sitte med beina i kryss. Å kunne gå opp en trapp uten å måtte hente pusten på toppen. Men det er ikke nødvendig å gå gjennom tortur for å få det til. Og det kan likevel gå fort. INGEN skulle fått lov til å få slankeoperasjoner uten å ha prøvd ketogen kost først. Ketogen kost fungerer. Så hva er det som gjør at ikke dette er et automatisk valg? Barn ned i 13 års alderen blir operert. Det finnes ikke god langtidsforskning på feltet. Vil våre barn gråte når de ser filmen?
Kilder: http://www.forskning.no/artikler/2013/februar/347589 http://no.wikipedia.org/wiki/Lobotomi
Hva slags tanker har du om slankeoperasjoner?
Vil du bli bedre kjent med Linn Kristin, og hennes helsekurs på Vita Univers, så finner du mer info her : www.vitaunivers.no
Jeg ble litt frustrert over det du skriver her. Jeg er selv gastric bypass operert etter 25 års kamp mot overvekt. Jeg har forsøkt kostholdsomlegging en rekke ganger, Evjeklinkken, Tonsåsen og piller.. Ingenting hjalp og jeg ble større og større. Helseplagene gjorde at jeg ikke kunne jobbe, passe barna mine og stelle i hus og hjem. Jeg tok IKKE gastric bypass for å bli SLANK, men for å OVERLEVE og kunne se barna mine vokse opp.
Dette du sier om kriterier og langtidsforskning er ikke sant.
Her er kriteriene Norsk Helseinformasjon har lagt for å få en GBP:
Du må tilfredstille følgende kriterier:
Kroppsmasseindeks >40 (definert som kg/m2) (kalkulator), eller
Kroppsmasseindeks 35-40 med samtidig forekomst av annen alvorlig sykdom som kan bedres med vektreduksjon:
Alvorlig hjertelungesykdom som søvnapné, Pickwicks syndrom, kardiomyopati eller
Diabetes mellitus type 2 eller
Fysiske vansker grunnet overvekt – f.eks. leddsykdom som skyldes overbelastning, vansker med å utføre yrke eller familieplikter
Alder mellom 18 og 55 år. Over denne alder foretas individuell vurdering
Det må ikke foreligge alkoholmisbruk eller alvorlig psykiatrisk sykdom i sykehistorien
Du må være motivert og være i stand til å samarbeide
Når det gjelder langtidsforskning så kan jeg opplyse om at det på midten av 1970 tallet ble foretatt nesten 40 slankeoperasjoner på Haukeland. Så litt mer sjekking kanskje før du kommer med slike påstander!
Det er sant som du sier at GBP ikke er en lettvint vei, men for mange er det den eneste for å bli frisk. Som med alle andre operasjoner har denne operasjonen også risikomomenter og bivirkninger. Du må f.eks. passe på det verktøyet du har fått (operasjonen) om du ikke ønsker å komme tilbake dit du var. Men det må du om du lykkes med andre metoder også. Som alle andre tidligere overvektige må jeg passe på hva jeg dytter inn i munn resten av livet, passe på aktiviteten min og sørge for at jeg får i meg riktig mengde vitaminer. Akkurat som en alkoholiker forblir alkoholiker selv om han/hun er tørrlagt. Han/hun kan heller ikke dytte innpå alkohol uten å bli syk igjen!
Bente: Hei Bente! Du får et todelt svar her. Først har jeg litt jeg har lyst til å si, og så har også Linn Kristin svart deg i og med at det er hun som var gjesteblogger hos meg i går.
Det første jeg vil understreke er at når jeg er kritisk til slankeoperasjoner, så går ikke dette på personene som er slankeoperert, men det går på systemet, og på tilbudet som gis oss overvektige. Jeg tror noen føler at vi angriper de som personer fordi de valgte operasjon, men det stemmer selvsagt ikke. Jeg vet alt om å være fortvilet, jeg vet alt om å veie mye, og jeg vet alt om hvordan kg begrenset meg. Jeg har ønsket meg ett lettere liv nesten hele livet, så dette har jeg svart belte i. Jeg vet også alt om å jage etter en vekt jeg vet at jeg ikke vil nå, og jeg vet alt negative følelser, og tanker rundt overvekt. Jeg var nok akkurat der du var, og jeg kan føle på desperasjonen din. Jeg hadde også tatt valg om å opererer meg, fordi jeg var så lei, møkklei! Hva som skjedde på kurset på sykehuset, det er jeg ikke helt sikker på, men jeg fikk prate med en teraput som fikk meg til å tenke, og kjenne…jeg sorterte tanker, møtte det såre, og det vonde, og fikk mange svar på hvorfor jeg var overvektig, og hvorfor jeg stadig tok de dumme valgene.
Jeg angriper ikke deg som person, men jeg angriper et system som kun ser en mulighet, nemlig å operere. Jeg tror de aller fleste overvektige hadde tatt ett annet valg om man hadde hatt muligheten til det. Jeg tror de aller fleste ville latt være å tukle med friske organer dersom man hadde ett annet tilbud som fungerte. Det nytter ikke å sende folk til Evjeklinikken, eller andre steder som jobber med overvektige dersom man ikke har et opplegg over LANG tid. Skal ett slikt opplegg fungere, så må man ikke ha opphold, man må ikke være alene over en tid, man må ha tett oppfølging over lang tid, og da må opplegget være i nærområdet. Det nytter heller ikke å operere mage, og tarm når overvekten sitter i hodet! Hodet vårt er på akkurat samme plass etter operasjonen – ingen endringer har skjedd der, og hva hjelper det da med en operasjon når man ikke har fått hjelp med det mentale?
Skal man få innvilget en slankeoperasjon, så mener jeg at man må gjennom ett langt opplegg forkant. Et opplegg hvor man jobber intenst med det mentale, og et opplegg hvor man har et treningsopplegg hvor man forplikter seg til å være med. Sammen med god kostholdshjelp over en periode på år, så garanterer jeg at det vil bli minimalt med slankeoperasjoner. Jeg har gått ned ganske så mye takket være god mental hjelp, og masse trening. Jeg har fått ett nytt liv på mange områder, men jeg har langt igjen. Det er mange kilo til som skal av, men jeg aksepterer meg for den jeg er, jeg har en god helse, jeg jager ikke lenger etter å veie 60 kg…så mye rundt slankeoperasjoner dreier seg vel så mye om en slank kropp som en bedre helse…det tror jeg begge vi to vet veldig godt. Jeg kjenner mange slankeopererte, og tre av disse tar jeg av meg hatten for! De har skjønt hva som kreves av de i ettertid. De vet at livet må legge som, de spiser sunt, de har en aktiv hverdag med masse trening, og de tar på alvor at de har fått en unik sjanse. Jeg vet også om en rekke slankeopererte som tror at de kan leve som før, som er stolte av at de kan spise som før, som er stolte av at de igjen kan spise sjokolade og usunne ting, som er fornøyd med at vekten er nede så lenge som den er det, som ikke gidder å ta vitaminene daglig, og som ikke løfter en finger for å trene, og holde seg aktiv! Det var ikke derfor staten betalte over 100000 kr på en operasjon. Du vet like godt som meg at veldig mange havner tilbake på samme vekt, og kanskje enda mer enn hva de veide før de ble operert. De som fikk operasjon skulle ha forpliktet seg når staten bruker så mye penger på å gi de en starthjelp.
Når det kommer til BMI, så er det faktisk en del som kan ha høy BMI uten å være overvektig…så den skal man vel ikke stole blindt på.
Jeg vet at det for mange ikke er ett lett valg å ta, men husk en ting : Man kan faktisk ha en sunn, og frisk kropp selv om man er overvektig. Min store kropp kan være mye friskere enn mange av de tynne kroppene man ser rundt forbi.
Man vet også altfor lite om langtids bivirkningene…
Jeg mener at ett helhetlig opplegg over lang tid ( vi snakker år ) hvor det mentale står i første rekke, det er et opplegg staten nå bør få øynene opp for. Da vil man også unngå bivirkninger, og komplikasjoner… i tillegg vil man kjenne på det å mestre, det at man faktisk kan, og det er en følelse som er gull verdt 🙂
Her kommer svaret fra Linn Kristin til deg, Bente :
Hei.
Jeg kjenner meg veldig igjen i den desperate situasjonen du beskriver. Du har ikke kontroll over kroppen din, den responderer ikke som du vil og hvis du er som jeg, så tenker du at det er deg selv det er noe galt med. Du spiser jo som alle andre?
Men: Hva hvis det er behandlingstilbudet det er noe galt med? Hva om det er fordi de eneste tilbudene du får ikke er tilstrekkelige, eller har feil fokus? Da tenker jeg ikke bare på slankeoperasjoner, men Evjeklinikken, Frisklivssentralen og alle stoppene man skal eller bør innom før en eventuell operasjon. Hva om slankeoperasjonen er en følgefeil av en lang rekke logiske slutninger som er basert på feil ressonement?
Selvsagt er det krav/ kriterier knyttet til at man skal innvilget operasjon. Men er du sikker på at du ikke klarer å gråte deg til en, så lenge BMIen er innafor? Eller kanskje er du desperat nok til å betale for den selv? Det er nok av tilbud i inn og utland. – Og skal du operere din 13 år gamle datter- Ja da må du nok ut av Norge. Prøv USA. (0)
Hvor ivrige er de fleste fastleger til å hjelpe? Burde de ikke i større grad nevne at man kunne ha godt av å legge om livsstilen når de (forhåpentligvis) vet litt om konsekvensene dårlig helse knyttet til kosthold gir? (1 ) Men det er jo så mye mer bekvemt for dem å henvise videre. (2 )
Samhandlingsreformen har også ført til at behandlingstilbudet i spesialisttjenesten er svekket. Pengene er flyttet over i kommunen, (Frisklivssentralene) som IKKE har fedme som sitt fokusområde i det hele tatt. Der er det forebygging som gjelder. I forbindelse med et forskningsprosjekt (4) ble det konkludert følgende om Agder at vi har mange pasienter som er sykelig overvektige, men tjenestene som tilbys er til dels ikke koordinerte, og spredte. Det må et strømlinjeformede pasientforløp på plass.
Joda, du kan få et kostholdskurs hos Frisklivssentralen. Nå skal du få lære hva som funker. Men det som tegnes og fortelles er EN metode som kan funke. Det fins flere! Faktisk så innrømmer Helsedirektoratet at de heller ikke vet hva som funker best de heller. (3)
Det er mange veier til Rom. Og ingen av dem er motorvei, selv om mange dessverre ser ut til å tro at en slankeoperasjon er det nærmeste man komme. Men slik er det ikke. Det fins veier som er mer skånsomme for kroppen, som er effektiv og som mange trives med, så godt at de rimelig lett klarer å gjøre det til en livsstil- Ikke er god kotyme i det offentlige. GBP er ikke eneste vei. Ta lavkarbo inn i varmen, og bli med å kjemp for et helhetlig behandlingstilbud som ikke behandler deg som en forbrenningsmaskin, men som et helt menneske.
(0) http://kidshealth.org/parent/nutrition_center/weight_eating_problems/wlsurgery.html#
(1) S. 4: http://www.innomed.no/media/media/prosjekter/rapporter/44_-_Bioaktive_komponenter_i_forebyggende_helse_1.pdf
(2) https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/390/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-voksne.pdf
Retningslinjene påpeker at en rekke studier viser at allmennleger ser det som sitt ansvar å drive forebygging, behandling og oppfølging av pasienter med overvekt og fedme. Samtidig er det bare et mindretall av personer med fedme som har fått tilbud om hjelp til vektreduksjon fra helsetjenesten. Fra legenes side begrunnes et redusert engasjement dels med at pasientene ikke er tilstrekkelig motivert, og dels med at de selv mangler vellykkede erfaringer i å støtte pasienter som ønsker vektreduksjon. ((Avsnitt 5.3 s 32-33 )
(3) https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/390/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-voksne.pdf
“Dietter for vektreduksjon kan deles inn i kost med redusert menge fett, kost med redusert mengde karbohydrat, og kombinasjoner av disse. Den perfekte kostsammensetningen for vektreduksjon er ikke kjent og gjennomføring av kosten har trolig større betydning enn sammensetningen av kosten” (s 50)
(4) s 63: http://www.innomed.no/media/media/prosjekter/rapporter/60_-_Interaktiv_livstilsstotte_1.pdf
Hei Linn og Bente.
Jeg har i mange år strevd med å akseptere kroppsforandring pga dårlige vaner med kosthold – i en periode i livet som ikke var så bra.
Etter et tilbud på VAS for 6 år siden – som ble gjennomført med 17 kg vektreduksjon, så er resultatet at jeg ikke har gått opp i ettertid!
Men kurset ga meg en enda viktigere erfaring: jeg har fått et bedre forhold til det å være “litt” overvektig. Jeg tror at det er hjernen som styrer og viljen som tilslutt bestemmer… Og at veien om drømmen til et liv fullt av ønskelige kvaliteter (som dere nevner) er/kan bli så sterk at trening og fokus på sunn mat/og mengde seirer! Men jeg vet ikke om svaret er ja eller nei til slankeoperasjon – det er kanskje et: “vet ikke før det er gjennomført og det er gått 10 år”!
En tid for ….lykke (kanskje da du var et lite barn) – en tid for smerte – en tid for kamp – en tid for tilfredstillelse – en tid for glede – en tid for å se seg selv med strålende øyne, uansett vekt og kropps proporsjonaler…!
Jeg er så enig i dette innlegget, det er så viktig!
Selv betalte jeg for en slankeoperasjon hos Aleris i 2007 og gikk raskt ned i vekt, syntes livet var flott! Det varte ca 2 år. Så begynte jeg å bli deprimert og begynte å misbruke mat igjen, det var jo det jeg kjente til. Jeg har ikke vært deprimert tidligere, selvom jeg var tjukk.
Overvekt sitter i hodet, ikke i magen slik kirurgen fortalte oss på Aleris.
Dette gjør meg så sinna! Overvekt handler om så mye mer enn mat og kg, det handler om følelser og ofte om en spiseforstyrrelse.
Før de fortsetter å kjøre på med slankeoperasjoner, så bør det gjøres en grundig undersøkelse på mennesker som ble operert for 4-5 år siden – gjerne lenger også.
Jeg har hørt via en lege at det er mange tidligere GBP opr som blant annet sliter med depresjon og må medisineres for det. Mennesker som ikke tidligere har vært deprimerte. Dette må tas på høyeste alvor!
Takk for at dere belyser gbp fra en annen side, den må fram i lyset! 🙂
Skriver anonymt fordi jeg ikke har vært åpen om min opr.
Anonym: Hei, og tusen takk for ett flott innlegg fra deg!
Takk også for at du gir positive tilbakemeldinger når vi nå ønsker å sette søkelyset på de negative sidene ved en slankeoperasjon. Det er godt å høre det fra deg som er operert at du synes dette er en viktig ting å få frem i lyset.
Akkurat det du skriver om å bli deprimert, det er en bivirkning jeg ser at flere opererte sliter med. Alle klarer heller ikke å se helt hva de sliter med. De misbruker mat igjen slik du også opplevde det, og jeg vet at mange sliter mye mer etter en slankeoperasjon enn de gjorde før de ble operert. Det er helt håpløst at de ikke setter dette mer i fokus blant de som blir operert! Overvekten sitter ikke i magen, den sitter i hodet, og jeg blir så sint når en del tjener store penger på å innbille folk noe annet enn sannheten. Depresjon er så utbredt blant opererte, og de fleste av disse har garantert ikke slitt med depresjon før. Dette er alvorlig, og må tas alvorlig!
Overvekt handler om følelser, og får man ikke kontroll på følelsene, og får svar på hvorfor man spiser som man gjør, så vil man heller ikke få den vektnedgangen som man ønsker. Uten å jobbe med det mentale, så vil man alltid slite.
Det leger er redde for nå, det er jo langtidsbivirkningene. Hvordan har man det etter 4, 6, eller 8 år? Her er det så mye man ikke vet, og dette bør undersøkes.
Takk igjen for innlegget ditt, og masse lykke til på veien videre! Ditt innspill er utrolig viktig i det arbeidet vi ønsker å jobbe med fremover.Håper du fortsetter å lese bloggen min 🙂